Lesetid
7 min lesetid
Publisert
14. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 14. november:
Dollaren fortsetter å svekke seg
Mye tyder nemlig på at dollarrallyet som har preget hele 2022 nå nærmer seg slutten.
Børsene i USA fortsatte å stige på fredag, etter den kraftige oppgangen i kjølvannet av inflasjonstallene som kom på torsdag. S&P500 steg med 0,9 %, og den totale oppgangen i løpet av uka ble dermed på 6 %. Nasdaq-indeksen steg med ytterligere 1,9 % på fredag, og endte dermed uka opp 8,1 %. Stoxx600 i Europa handlet flatt på fredag, og endte dermed opp 3,7 % i løpet av uka. Rentemarkedet i USA var stengt på fredag på grunn av Veterans Day, men benchmarkrenta på amerikanske 10-års statsobligasjoner har steget noen punkter mandag morgen, til 3,9 % i skrivende stund. Tilsvarende rente på tyske statsobligasjoner steg derimot en god del på fredag, og reverserte nesten hele fallet fra torsdagen.
Markedsbevegelsene på fredag bleknet med andre ord litt i forhold til de store utslagene på torsdag, som var å forvente. I valutamarkedet var derimot noen av bevegelsene faktisk like store; nærmere bestemt bevegelsene i dollaren. Den fortsatte å svekke seg; mot euroen svekket dollaren seg med 1,5 % på fredag, etter lignende bevegelse på torsdag. EURUSD handler mandag morgen på 1.03, det høyeste nivået siden tidlig august.
Mot krona var bevegelsene i dollaren enda større: krona styrket seg med 2 % mot dollaren på fredag etter å ha styrket seg med vel så mye på torsdag. Som et resultat handler USDNOK rundt 9.98 mandag morgen, det laveste (det vil si sterkeste krone mot dollar) siden tidlig september. At dollaren svekker seg mot krona når risikoappetitten blant investorene stiger (og aksjemarkedet stiger) er å forvente. At oljeprisen steg torsdag og fredag bidro også positivt. Når det er sagt handler bevegelsene i USDNOK den siste tiden om mer enn bare bedre risikoappetitt og høyere oljepris; den skyldes en bred dollarsvekkelse som nok også skyldes mer tekniske forhold.
Mye tyder nemlig på at dollarrallyet som har preget hele 2022 nå nærmer seg slutten. Den handelsvektede dollaren nådde en topp i slutten av september, men har siden det falt med omtrent 7 %. Forklaringene på at dollaren har styrket seg så mye i år har vært 1) oppgangen i amerikanske renter relativt til rentene i resten av verden og 2) fallet i risikoappetitt, som typisk gir økt etterspørsel etter ‘trygge havner’ i markedet, som den amerikanske dollaren. Siden slutten av september har dollarrentene fortsatt å stige relativt til rentene i resten av verden, men børsutviklingen, det vil si risikoappetitten, har bedret seg gjennom oktober. Bedre risikoappetitt er dermed den viktigste forklaringen på at dollaren har svekket seg den siste tiden.
Det er nok derimot ikke den eneste forklaringen; det er nemlig ikke så rart at ytterligere oppgang i dollaren møter mer motstand når den handler på så sterke nivåer som vi har sett i det siste. I motsetning til den norske krona, som har svekket seg (mer eller mindre) jevnt og trutt de siste 10 årene, er trenden i dollaren over tid mer flat. Det i seg selv er nok noe som gjør at flere aktører nå tenker at det er et godt tidspunkt å selge dollar, eller i hvert fall ikke ta ytterligere «long»-posisjoner.
Utviklingen den siste tiden antyder at endringer i risikoappetitt er viktigere for dollaren enn fundamentale forhold (som renteforskjeller). Det som trolig blir avgjørende for dollaren, og ikke minst USDNOK, fremover, er dermed hvordan stemningen i markedene utvikler seg. Dersom stemningen i markedet fortsetter å bedre seg, til tross for resesjoner på trappene i verdens store økonomier, la vi nok toppen i dollaren (og USDNOK) bak oss i september, og kan vente oss videre fall fremover. Dersom uroen i markedene tiltar igjen kan det også hende at vi la toppen bak oss i september, men da vil nok ytterligere dollarsvekkelse fra nåværende nivåer la vente på seg litt til.
I dag er det lite på kalenderen; det eneste nøkkeltallet av betydning er industriproduksjonstall for eurosonen. Etter den overraskende sterke veksten i august er det ventet at aktiviteten flatet ut i september. Aktiviteten i industrien blir ofte sett på som «ledende» for aktiviteten i resten av økonomien, og det at den enn så lenge har holdt seg oppe overraskende bra er et uttrykk for at den økonomiske aktiviteten i eurosonen generelt også har holdt seg oppe bedre, lengre enn mange har fryktet. Ellers skal den regionale Fed-sjefen Williams samt Panetta og de Guindos fra ECB holde taler i dag.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Forventningene om en mindre offensiv rentepolitikk fremover fortsatte fredag å gi oppdrift for stemningen i det amerikanske aksjemarkedet og ved stengetid hadde investorene løftet Dow, S&P500 og Nasdaq videre med henholdsvis 0.1 %, 0.9 % og 1.9 %. VIX-indeksen var samtidig ned med ytterligere 4.3 % til 22.5 punkter og er dermed tilbake på det laveste nivået siden august. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 109-123% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I det asiatiske markedene ligger avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag på 3.90 %, mens futureskontrakten på S&P500 handles med en indikert åpning ned 0.3 % senere i ettermiddag. Renten på tiåringen er dermed 9 basispunkter høyere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen.
Indikasjonene på lettelser i den kinesiske pandemihåndteringen ser til tross for en økning i antall sykdomstilfeller ut til å styrke seg. I kombinasjon med de nye tiltakene for å sikre likviditet og aktivitet i eiendomsmarkedet samt utviklingen i øvrige globale markeder gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene innleder uken med en oppgang på inntil 3.3 %. I Japan bidrar imidlertid nyheter fra Softbank til at Nikkei innleder uken med en nedgang på rundt 0.8 %. Forrige uke var det i første rekke de amerikanske KPI-tallene som ga bevegelser i markedene og mer indirekte vil disse også kunne definere retningen denne uken. I løpet av uken skal flere representanter for den amerikanske rentekomiteen ut i offentligheten for å presentere sine syn på hvilket tempo og hvor mye sentralbanken bør sette opp rentene fremover. De første signalene får vi rett etter stengetid i det norske markedet i ettermiddag. Oppmerksomheten i både aksje- og råvaremarkedene er i tillegg på utsiktene for kinesisk økonomi, og i denne forbindelse vil vi før de europeiske markedene åpner i morgen tidlig ha fått oppdaterte tall for vekst i industriproduksjon, detaljhandel og investeringer gjennom oktober.
I USA var WTI-prisen fredag opp med USD 2.69 pr. fat til USD 89 pr. fat. Prisen har i morgentimene reversert noe til USD 88.81 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 95.86 pr. fat, hvilket er ned USD 0.99 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. Fredagens oppgang ser i stor grad ut til å ha vært drevet av USD-kursen kombinert med forventninger om en kinesisk drevet vekst i den globale økonomien. Oppdaterte tilbuds- og etterspørselsforventninger får vi i løpet av dagen i dag når OPEC presenterer sin markedsrapport for november. IEA følger opp med sin tilsvarende månedlige rapport i morgen.
Innen sjømatsektoren vil blant annet Austevoll og Lerøy i morgen tidlig sende ut resultatene for Q3. Austevoll eier rundt 53 % av Lerøy og konsoliderer dermed inn tallene fra sistnevnte. Vårt EBITDA-estimat for Austevoll ligger riktignok på linje med konsensus, men det skyldes at lavere forventninger til EBITDA for Lerøy oppveies av tilsvarende høyere forventninger til resultatutviklingen for Austevolls aktiviteter utenom Lerøy. Spesielt venter vi solide tall for fiskemel- og fiskeoljevirksomhetene i Austral. Vi har kjøpsanbefalinger på Austevoll og Lerøy med kursmål på henholdsvis NOK 100 og NOK 55 pr. aksje. Austevoll stengte fredag på NOK 78.65 pr. aksje, mens Lerøy stengte på NOK 47.70 pr. aksje.
Flere av de større nordiske industriselskapene vil i løpet av uken arrangere kapitalmarkedsdager. Uavhengig av syn på aksjene ser vi for de fleste av disse imidlertid begrenset med potensielle triggere i forbindelse med disse arrangementene. Unntaket er i finske Cargotec. Under merkevarene Kalmar og Hiab leverer selskapet kraner, laste- og losseutstyr for bruk på landanlegg, på kjøretøy og på skip. Med utgangspunkt i det vi mener er en lav verdsettelse av aksjen basert både på egen historikk og sammenlignet med andre industrielle aktører ser vi en mulighet for at kapitalmarkedsdagen i morgen vil kunne gi en positiv kursreaksjon på mer konkrete signaler om salg av det minst lønnsomme virksomhetsområdet, samt en oppjustering av marginmålet og en økning i utbytteandelen fremover. Cargotec stengte fredag på EUR 41.96 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på EUR 46 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.