Dollaren har virkelig fått juling i år

Dollaren har virkelig fått gjennomgå i år, og har svekket seg betydelig mot nær sagt alle de større valutaene så langt i år. Mot kronen er dollaren nå nesten 15 prosent svakere enn ved inngangen til året. Vekstbrems, rentefall, handelshindringer, økt statsgjeld, politisk press på Fed og andre faktorer har skapt usikkerhet for internasjonale investorer. Tegn på repatriering og økt grad av valutasikring av eierskap i amerikanske eiendeler har dermed vært viktige faktorer i valutamarkedet i flere måneder. 

Utlendingene viser igjen vilje til å finansiere det amerikanske budsjettunderskuddet og kjøpe amerikanske aksjer. Tall fra det amerikanske finansdepartementet viser at utlendingene solgte amerikanske aksjer og obligasjoner under markedsuroen som fulgte Liberation Day i april, men at man siden har vært tilbake i normal gjenge med til dels store kjøp av begge deler. Tall for norske og svenske fondskunder viser økt etterspørsel etter investeringer i Europa etter at det ble annonsert et løft for forsvars- og infrastrukturinvesteringer tidligere i år, men også at etterspørselen etter globale fond (som har en høy andel amerikanske investeringer i seg) har tatt seg opp etter nedsalg i våres. At dollaren har svekket seg også etter april virker dermed ikke å kunne forklares av utlendingenes repatriering av amerikanske investeringer. 

Investorer i enkelte land virker å ha økt sikringsgraden sin, og det videre potensialet er enormt. Vi skal ikke underslå at også det sykliske bildet har dratt i retning en svakere dollar. Arbeidsmarkedet har som kjent bremset tydelig, og bidratt til at Fed har startet opp på det som virker å bli en serie med rentekutt. Samtidig kan det virke som om enkelte utenlandske investorer ønsker eksponering mot amerikanske investeringer, men ikke ønsker risikoen det innebærer å ikke valutasikre disse mot sin hjemlige valuta. Tilgangen på oppdaterte tall på dette er begrenset, men vi vet noe. Oppgangen i sikringsgrader i enkelte land (som Danmark) virker å ha stanset opp, mens verken finske eller svenske fond i sum har gjort særlige store tilpasninger. Samtidig er det tegn som tyder på at asiatiske og canadiske forvaltere kan ha økt sine sikringsgrader. Skulle imidlertid usikkerheten om det politiske bildet i USA igjen tilta, og vi får en ny runde med fall i aksjer, obligasjonsverdier og dollaren samtidig, kan det sparke i gang en ny runde med økte valutasikringer og forsterke dollarsvekkelsen. At amerikanske renter faller relativt til mange andre land, kan gjøre at flere finner det mer attraktivt å sikre. Av utlendingenes eierskap i USD-eiendeler på godt over 30 000 milliarder dollar, anslås det ofte at bare rundt 30 prosent er valutasikret, så potensialet er stort. 

Kan det bidra til sterkere krone. Ja, men trolig bare i begrenset grad. Norske fondskunder virker upåvirket av utviklingen tidligere i år. Fortsatt plasseres brorparten av ny kapital i usikrede fond. Og norske liv- og pensjonsforvaltere lever med arven fra før pensjonsreformen, har gradvis tatt ned sikringsgradene fra høye nivåer og ligger for det meste med sikringsgrader høyere enn det som antas å gi de laveste forventede svingningene i avkastningen fremover. Selv om noen mindre forvaltere kan ønske å øke sikringsgraden noe, tror vi derfor gjennomslaget til kronekursen blir begrenset. 

Det er ikke de altfor viktige nøkkeltallene i dag. AKU-ledigheten har steget en del så langt i år, men det skyldes som kjent at flere som tidligere har stått utenfor arbeidsstyrken nå søker arbeid, og reflekterer ikke en svekkelse av arbeidsmarkedet.