Dollaren mot nye rekordsterke nivåer

Fredagens markedsbevegelser ble i stor grad en fortsettelse av trenden fra tidligere i uka, og trenden så langt i år for den saks skyld; med fallende børser, høyere renter og sterkere dollar. 2-årsrentene i både USA og Tyskland fortsette å stige, førstnevnte opp til 4,25 % – det høyeste nivået siden oktober 2007. 10-årsrenta i USA falt et par hakk tilbake på fredag, men det etter kraftig oppgang dagen før, og på 3,73 % mandag morgen handler denne på det høyeste nivået siden 2010.

Ikke noe rart da, at børsene har fortsatt å falle og dollaren har fortsatt å styrke seg. På fredag styrket den handelsvektede dollaren seg med hele 1,65%; den kraftigste dollarstyrkingen i løpet av en dag siden 30. september 2008, når markedsuroen var på det verste under finanskrisen. Selv ikke under markedsturbulensen i mars 2020 styrket dollaren seg så mye i løpet av en dag. I motsetning til da får dollaren nå støtte både av kraftig oppgang i de amerikanske rentene, og av den lave – og fallende – risikoappetitten. Begge deler bidrar til økt etterspørsel etter dollar.

Mot euroen handler dollaren nå på 0.9634, det sterkeste nivået på 20 år. Mot pund handler dollaren på 1.0538, det sterkeste nivået på 37 år, og for en dollar får man nå 144 japanske yen; som innebærer at dollaren handler på det sterkere nivået mot yen på 24 år. Renteforskjellen mellom USA og de viktigste handelspartnerne (eurosonen, Storbritannia, Japan og Canada) har steget kraftig det siste året, og har bidratt til at dollaren har styrket seg så mye. Den siste måneden har imidlertid 2-årsrentene i disse økonomiene kombinert steget mer enn i USA, og en økt renteforskjell kan altså ikke forklare den videre dollarstyrkingen vi har fått i denne perioden. Rent nivåmessig er heller ikke renteforskjellen nok til å forklare den rekordsterke dollaren. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 før renteforskjellen mellom USA og de viktigste handelspartnerne var høyere enn nå, men dollaren var likevel betydelig svakere.

Sist gang dollaren var på et like sterkt handelsvektet nivå som nå var i 2002. Da var også renteforskjellen mellom USA og handelspartnerne langt lavere, og på vei ned. At dollaren likevel var sterk skyldtes nok derimot markedsturbulensen som preget denne perioden, og aksjenedsalget etter den såkalte «dot-com»-boblen. Historien forteller oss altså at lav og fallende risikoappetitt er vel så viktig for dollaren som renteforskjeller. Det betyr at selv om rentene i USA kanskje ikke skal fortsette å stige like mye relativt til i andre økonomier fremover, kan dollaren fortsette å styrke seg, så lenge risikoappetitten fortsetter å falle.

Dette er i hvert fall tilfellet for den norske krona, som også er følsom for svakere risikoappetitt, men i motsatt retning. Dollaren styrket seg med hele 1,8 % mot den norske kronen på fredag, og USDNOK handler på 10.70 i skrivende stund. Verken dagsbevegelsen eller nivået utgjør derimot noen rekord for krona sin del, som er vant til litt juling mot dollaren, og vi skal ikke lenger tilbake enn for en drøy uke siden før vi så like kraftig kronesvekkelse mot dollar. All den tid markedsuroen vil vare ved, som følge av kombinasjonen av svakere global vekst og ytterligere pengepolitisk innstramming, tror vi krona kan fortsette å svekke seg mot dollar den nærmeste tiden.

At euroen har svekket seg enda et hakk mot dollar mandag morgen skyldes for øvrig mer enn bare den lave risikoappetitten. I Italia var det valg i går, og Giorgia Melonis Fratelli d’Italia og koalisjonspartnere gikk av med en komfortabel seier. Med røtter tilbake til Benito Mussolini har Fratelli d’Italia et litt rufsete rykte, og koalisjonspartnerne; Lega Nord og Silivio Berlusconis Forza Italia har det samme. Viktigst fra et markedsperspektiv er at Meloni er langt mindre skeptisk til eurosamarbeidet enn for eksempel Salvini og Lega Nord, og hun har lovet «full etterfølgelse til den europeiske integrasjonsprosessen». At Italia har tilgang til 200 mrd. EUR av EUs pandemikrisefond dersom de følger opp avtaler om reformer og restrukturering er selvfølgelig også en viktig gulrot for Meloni &Co, som nok bidrar til å holde dem litt mer på matta i forhold til å terge opp Brussel enn de ellers ville vært. At Melonis parti fikk langt større oppslutning enn koalisjonspartnerne bidrar nok også til en tydeligere maktbalanse og dermed mindre gnisninger innad i koalisjonen, noe som også kan være positivt fra et markedsperspektiv.

Helt til slutt minner vi om oppdaterte renteprognoser på Fed i USA og Bank og England i kjølvannet av rentemøtene forrige uke.