Dollarhopp etter handelsavtale

Handelsavtalen mellom EU og USA fikk mye oppmerksomhet i finansmarkedene i går. Avtalen ble kunngjort på søndag og aksjemarkedene i både Europa og USA åpnet uken opp. Optimismen i Europa ble imidlertid kortvarig. De europeiske indeksene, med tyske DAX i spissen, endte dagen ned. Europeiske statsrenter med ti års løpetid falt 3–5 basispunkter, mens den amerikanske tiåringen er opp et basispunkt siden i går morges. Dollar styrket seg dessuten kraftig mot euro, og EURUSD handles i morgentimene rundt 1,59, nesten 1,5 prosent lavere enn for et døgn siden. Markedsbevegelsene tyder på at den umiddelbare lettelsen over redusert handelspolitisk usikkerhet raskt ble erstattet av en mer nyansert vurdering av avtalens faktiske innhold og implikasjoner – og markedenes tolkning er at USA har kommet best ut. Kanskje vanskelig å være uenig i det, men den store bevegelsen i EURUSD bør likevel ses i lys av eurostyrkelsen tidligere i år og at EURUSD var kommet opp på et høyt nivå. 

Kritikken kom raskt fra flere europeiske politikere. EU-kommisjonen og Ursula von der Leyen anklages for å ha gitt etter i for stor grad ved å la være å gjengjelde tollsatsen fra amerikanerne i tillegg til å love betydelige europeiske investeringer i USA. At bil- og farmasisektoren (enn så lenge) ser ut til å være omfattet av den avtalte tollsatsen på 15 prosent må på sin side sies å være positivt fra europeisk ståsted. I tillegg unngår EU med denne avtalen de svært høye satsene som tidvis har blitt fryktet og må ses i lys av at EU ikke ønsker, eller har noe å tjene på, en eskalerende handelskrig.

Tollsatsen på 15 prosent er høyere enn i våre prognoser fra mai, der vi la til grunn en sats på 10 prosent. Vi tror likevel ikke dette vil ha betydelige negative effekter på veksten i eurosonen. For det første kan redusert usikkerhet om handelsregimet i seg selv være positivt for veksten i forbruk og investeringer. For det andre innebærer som nevnt avtalen lavere tollsatser enn fryktet for enkelte sektorer, som for eksempel bilindustrien. Likevel, tollsatsene er og blir mye høyere enn vi har vært vant med de siste tiårene og det er liten tvil om at fortegnet på veksteffektene er negative. For USAs del kan dette kasseres inn som nok en seier for Trump, som nå mest sannsynlig oppnår både redusert handelsunderskudd og økte tollinntekter til staten. Samtidig vil det nok også bety både høyere inflasjon og renter enn uten tollsatsene.

Vi tror heller ikke avtalen vil bli svekke norsk økonomi nevneverdig. Kanskje ender også Norge opp med en tollsats på 15 prosent, men handelen mellom Norge og USA er begrenset sammenlignet med den mellom EU og Norge. Det var heller ikke store reaksjoner på avtalen i de norske markedene, som i stor grad fulgte markedene ute. Norske statsrenter falt litt i takt med de europeiske rentene, mens krona styrket seg noe mot euro og svekket seg tilsvarende mot dollar. I skrivende stund handler EURNOK rundt 11,82 og USDNOK rundt 10,21.

Trump-administrasjonen ligger ikke på latsiden. Finansminister Bessent er nå i Stockholm, godt i gang med forhandlinger med Kina, der målet virker å være å utsette de høye tollsatsene med ytterligere tre måneder. Dessuten har Trump igjen truet Putin med sanksjoner og svært høye tollsatser hvis ikke den russiske presidenten går med på en våpenhvile i Ukraina. Den opprinnelige 50-dagers fristen som ble gitt 14. juli trues med å fremskyndes til 10–12 dager fra i går. I dag starter Fed sitt todagersmøte, der beslutningen annonseres onsdag kveld. Både vi og markedet venter uendret rente på dette møtet. Vi får også tall for ledige stillinger (JOLTS) og forbrukertillit fra USA senere i dag, mens norsk detaljhandel publiseres allerede klokken 8.