Dollarstyrking etter sterke USA-tall

Gårsdagen bød på en videre styrking av dollaren. Etter at EURUSD falt fra 1,180 til 1,175 onsdag, gikk ferden videre ned til 1,165 utover kvelden i går. I morgentimene handler EURUSD på 1,168. En stor del av styrkingen kom rett i etterkant av sterke BNP-tall fra USA kombinert med statistikk som viste en overraskende oppgang i kjøp av varige konsumgoder i august.

All den tid dette var tredje-publiseringen av BNP for andre kvartal, var det i utgangspunktet ikke ventet noe særlig rom for overraskelser. Likevel ble veksten i andre kvartal revidert opp fra 3,3 prosent (annualisert) til 3,8 prosent. Blant driverne var forbruksveksten, som ble løftet fra 1,6 prosent til 2,5 prosent. Det er dermed mindre tydelig at etterspørselen er betydelig svekket i USA. Videre viste den månedlige veksten i kjøp av varige konsumgoder en oppgang på 2,9 prosent i august, mot konsensusforventning om en nedgang på 0,3 prosent.

De sterke tallene gjør det dermed mindre tydelig at amerikansk økonomi er inne i en svak periode. Fokuset og frykten i det siste har handlet mye om de kraftige nedrevideringene av sysselsettingstall (hvor det for øvrig kommer nye tall neste fredag), som har gitt Fed god grunn til å kutte renten. I går fikk man derimot motstridende signaler gjennom en opprevidering av vekst, drevet av forbruk. Et svakere arbeidsmarked gir riktig nok grunnlag for å tro på en svekket husholdningssektor i tiden fremover, men markedene tok signalene om at økonomien er sterkere til seg og bød på en liten oppgang i renten. Toårige statsobligasjoner steg 6 basispunkter i tandem med at dollaren styrket seg.

Det siste døgnet har markedsutviklingen vært preget av at rentene har steget litt og børsutviklingen har vært negativ på bred basis. I Europa falt Stoxx600 med i overkant av 0,6 prosent, Nasdaq og S&P500 endte dagen ned 0,5 prosent. Så langt i dag er åpningen i Asia også på den svake siden. Sentimentet har trolig ikke blitt bedre av Trumps trusler om å innføre 100 prosent toll på patenterte medisiner dersom selskapet ikke setter i gang med å bygge fabrikk i USA.

I går kom det arbeidsmarkedstall for norsk økonomi. AKU-ledigheten var uendret på 4,7 prosent i august (juli-tallet ble revidert fra 4,6 til 4,7 prosent). Det er ifølge SSB fremdeles økt yrkesdeltakelse som er den primære driveren for oppgangen i ledighet. Videre viste sysselsettingstallene fra AKU at denne økte med 5000 personer, og dermed var det ingen røde flagg som tilsier at Norges Bank bør endre sin konklusjon om at arbeidsmarkedet fremdeles holder seg godt.

Tallene for antall jobber og lønn fra SSB ble også oppdatert i går, og disse viste en liten nedgang i sysselsetting og lønn. Det er ikke unormalt med litt svingninger i disse tallene, men vi merket oss at lønnsveksten (målt ved gjennomsnittlig kontantlønn) falt fra 5,5 prosent år/år i juli til 4,6 prosent år/år i august. Dette er mer i tråd med hva vi skulle forvente basert på årets lønnsoppgjør, og om veksten holder seg på dette nivået resten av året vil denne statistikken peke mot en årslønnsvekst rett i overkant av 5 prosent for året som helhet. Dette vil være litt høyere enn Norges Banks anslag på 4,7 prosent, men det er verdt å merke seg at gjennomsnittlig kontantlønn og årslønnsveksten i Nasjonalregnskapet ikke pleier å vise helt identisk utvikling. Dermed står foreløpig Norges Banks anslag (og vårt på 4,8 prosent) seg ganske godt etter gårsdagen.