Dollarsvekkelsen er neppe helt over

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Vi har derfor endret på våre anslag for EURUSD. Vi tror oppgangen i EURUSD vil fortsette, men ikke med samme styrke som i sommer. Det innebærer at vi løfter anslaget for EURUSD om tre måneder fra 1,10 til 1,20 og tolvmånedersprognosen fra 1,12 til 1,22. Et forhold som har bidratt til høyere EURUSD er positive politiske signaler fra eurosonen som endte opp i enighet om en tiltakspakke på 750 milliarder euro.

VI tror ikke dette er forhold som kommer til å støtte en videre oppgang for euroen. Derimot kan det være at summen av faktorer som har svekket dollaren så langt, fortsatt kan bidra til noe videre svekkelse. Blant slike faktorer finner vi fall i amerikanske realrenter, økende budsjettunderskudd, turbulens i forbindelse med presidentvalget, og antakelig en svekket tillit til dollar som verdensvaluta. Heller ikke håndteringen av covid-19 ser ut til å ha vært til gunst for dollaren. Mer om EURUSD-vurderingene kan leses i Ingvilds notat fra i går kveld

Gode makrotall skaper forventinger

For øvrig har EURUSD steget med 0,3 prosent til 1.189 siden i går morges. Den norske kronen har styrket seg med like mye mot euro og EURNOK handles nå helt i nedre delen av det båndet den har handlet i en stund, men ikke tydelig brutt gjennom. Relativt gode makrotall fra Norge den siste tiden har bygd opp under forventninger om at Norges Bank vil gi litt mer haukete signaler på ukens rentemøte.

Utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet var blandet i går, med en oppgang for S&P 500-indeksen på 0,3 prosent og et tilsvarende fall for Dow Jones.

I april vedtok G20-landene med flere midlertidig å stanse avdrags- og rentebetalinger fra 73 av verdens fattigste land. Samlet innebærer dette en lettelse på om lag 12 milliarder dollar som debitorlandene kan bruke til å motvirke effektene av covid-19. I går oppfordret G7-landene til å forlenge disse tiltakene til inn i 2021.

Makrotall på kalenderen i dag

I dag er det få makrotall på kalenderen, men vi kan glede oss over utviklingen i amerikansk boligbygging i juli. Igangsettingen av nye boliger hentet seg kraftig inn med en vekst på 17,3 prosent fra mai til juni. I juli ventes en vekst på 4,6 prosent. Forventningene for juli reflekterer optimismen blant boligbyggerne. Den såkalte NAHB-indeksen steg fra 58 i juni til 72 i juli og videre til 78 i august ifølge gårsdagens publisering. Indeksen som er på sitt høyeste nivå siden 1998, peker mot videre oppgang i boligbygginen. Oppgangen kommer etter kraftig fall, men bør nok også ses i lys av at svært lave boliglånsrenter stimulerer nyboligmarkedet.

New York Feds indeks for industribedriftenes tillit falt uventet mye tilbake i august. Indeksen som steg til 17,2 i juli, falt til 3,7 i august. Det var særlig en nedgang i nye ordre som trakk ned, men også salg og ordrereserver avtok. Sysselsettingsindeksen tok seg likevel litt opp. En indeks over 0 indikerer videre oppgang for industrien, men altså ikke i samme tempo som i juli. I april var indeksen på -78,2.  

Fredagens annonserte endringer i Norges Banks utlån til bankene ser ikke ut til å ha hatt noen umiddelbar effekt på tremåneders Nibor som endte på 0,25 prosent i går, uendret fra fredag. Norges Bank har siden mars tilbudt bankene ekstraordinære tremåneders F-lån til den gjeldende styringsrenten. Norges Bank vil fortsatt tilby tremåneders F-lån, men annonserte fredag at renten på slike lån vil være styringsrenten pluss 15 basispunkter. Slike lån vil bli tilbudt hver måned fram til årsslutt.

Sentralbankreservene 

Norges Bank har et mål om å holde sentralbankreservene på om lag 35 milliarder kroner. Bankenes utnyttelse av tilbud om F-lån har i utgangspunktet økt sentralbankreservene kraftig, og Norges Bank har derfor trukket inn overskuddslikviditet gjennom daglige F-innskudd med en dags løpetid. Med bedre fungerende markeder ønsker trolig Norges Bank å dempe bankenes interesse for F-lån gjennom å øke renten. I markedet har tremånederslån i swapmarkedet handlet 8-15 basispunkter over F-lånerenten, noe som blant annet reflekterer at F-lån krever sikkerhet og påvirker regulatoriske krav. Økt F-lånerente vil kunne gi noe økt etterspørsel etter kronefinansiering i swapmarkedet og presse pengemarkedsrenten høyere. Samtidig vil tremåneders F-lån fungere som et slags tak på pengemarkedsrenten ettersom bankene alltids kan skaffe seg «billig» finansiering i Norges Bank.