Drar Trump en "reverse-Nixon"?

Er Trump i gang med å gjennomføre en «reverse-Nixon» nå? I 1972 hentet president Nixon Kina inn fra kulden for å stå sterkere mot Sovjetunionen. I dag er rollene byttet: Russland og Kina har skiftet posisjon, mens konkurransen tilspisses mellom Kina og USA. Disse to stormaktene er i spissen i kappløpet om kunstig intelligens. Da jeg nevnte dette «reverse-Nixon»-scenarioet etter Trumps «røde bølge» i fjor, var reaksjonen klar: nei, det skjer ikke – Europa ville aldri funnet seg i det! Et tegn på at Trump likevel forsøker seg, kan være hvor langt han har gått for å imøtekomme Putins krav.

USA og Russland møttes tirsdag for å diskutere fredsforhandlinger om Ukraina. Trump skisserer nesten verre betingelser for Ukraina enn Tyskland ble pålagt i Versailles (blant annet skal USA ha halvparten av verdien fra Ukrainas naturressurser). Viktigere er imidlertid at Trump vil stenge veien til NATO-medlemskap for Ukraina. Dette NATO-medlemskapet var nettopp det som Bill Burns, USAs daværende ambassadør i Moskva, i 2008 beskrev som «the brightest of all red lines for the Russian elite (not just Putin)». Det betyr at andre enn NATO eller USA, skal stå for fredsbevarende styrker i Europa. Dessuten er Trump åpen på at Ukraina vil miste noe av landarealet sitt.

Europa og Ukraina glimret med sitt fravær, og nekter en avtale uten å ha fått være med i fredsforhandlingene. Samtidig fremstår EUs evne til diplomati med Russland som noe begrenset, mener jeg. EUs toppdiplomat, Kaja Kallas, har for eksempel uttalt at hun ikke ser det som så ille om Russland brytes opp i flere, mindre stater. Avstanden mellom Kallas og hennes russiske motpart, Sergej Lavrov, er derfor betydelig.

EU vedtok onsdag en ny pakke sanksjoner mot Russland. Denne pakken fremstår noe symbolsk. De siste tre årene har vist hvor vanskelig det er å isolere en så stor råvareprodusent i en global økonomi som behøver råvarer. SWIFT systemet har ikke vært i bruk av mange aktører i Russland en stund nå. Europeisk pengestøtte til Ukraina skal økes. Men spørsmålet blir etter hvert om Europa selv er villig – og i stand – til en mer direkte konfrontasjon med atomstormakten Russland. Opprustningen av Europa trappes opp. Ettersom EU er nokså avhengig av importert militært utstyr, kan det minske handelsoverskuddet overfor USA. Det kommer godt med: samtidig med omveltningene på sikkerhetsfronten, trappes handelskonflikten opp mellom USA og Europa. Trump truer med 25 % toll på mye: fra europeiske biler og farmasøytiske varer, til trevirke.

Handelskrig 2.0 bekymrer FOMC-medlemmene. Referatet fra rentemøtet i januar viser at det er mer bekymring for høyere inflasjonstrykk, og enkelte medlemmer bemerket at inflasjonsforventningene hadde trukket noe opp. Andre trakk fram at det kan være hensiktsmessig å vurdere å bremse eller midlertidig stanse Feds pågående nedskalering av balansen. Generelt for makro har usikkerheten og utfallsrommet økt.

Markedsreaksjonene har vært blandet, men langt fra noe dramatisk. Trumps mange offentlige utspill, før de blir til faktiske avtaler, er vanskelig å forholde seg til. Europeiske Stoxx600 endte dagen ned 0.9 % mens S&P500 steg 0.2 %. Trygge havner som gull steg litt i pris, og lange amerikanske renter trakk seg noe ned til 4.51 %.

Britisk inflasjon overrasket litt på oppsiden. Inflasjonen ble i stor grad drevet av økte matvarepriser og en nylig innført merverdiavgift på private skoler, som trådte i kraft i januar. Kjerneinflasjonen på 3.7 % å/å var i tråd med markedets forventninger. Inflasjonstallene hadde dermed liten innvirkning på markedet og forventningene om fremtidige renteøkninger fra Bank of England.