Duket for rentekutt i Sverige

I går steg aksjemarkedene videre både i Europa og i USA, der eksempelvis S&P 500 endte opp med 1 prosent. Lange amerikanske renter endte marginalt ned. I dag har japanske aksjer steget videre med Nikkei 225 opp 1,9 prosent, mens kinesiske aksjer har falt. Dollaren har svekket seg med 0,3 prosent mot euro det siste døgnet, mens kronen har styrket seg med 0,6 prosent mot euro i samme tidsrom og vært uendret mot svenske kroner.

Vi venter rentekutt fra den svenske sentralbanken i dag. Riksbanken avholdt sitt augustmøte i går og offentliggjør beslutningen i dag. Den legger også fram en ny pengepolitisk rapport med prognoser og rentebane i dag. Vi tror det vil komme et kutt på 25 basispunkter, slik at styringsrenten i Sverige blir 3,50 prosent. Det vil i så fall bli det andre kuttet Riksbanken foretar seg, etter at de også kuttet i mai. Vi tror ikke det er grunnlag for å gjøre store endringer i prognosene eller rentebanen, og forventer med andre ord ingen sterke nye signaler. I Sverige har inflasjonen kommet betraktelig ned, og lønnsveksten har holdt seg relativt moderat. Det er derfor utsikter til at prisveksten forblir nær målet. Vår prognose for Riksbanken innebærer at den vil kutte styringsrenten både i september og i desember i år, samt i mars neste år. I så fall vil styringsrenten komme ned til 2,75 prosent i mars neste år. 

ECB senket renten i juni og det er brede forventninger til at Fed vil senke sin styringsrente på møtet i september. Her hjemme priser markedene inn at Norges Bank vil senke renten i desember i år og kutte ytterligere ett til to ganger innen utgangen av mars neste år. Norsk økonomi skiller seg imidlertid noe fra Sverige, eurosonen og USA. Oppgangen i inflasjonen ble mindre enn i disse landene, men det er også utsikter til at den holder seg høyere fremover. I Sverige tok arbeidstakerne store kutt i reallønningene da prisene steg, men får igjen for det nå som prisutsiktene er moderate og rentene senkes. I Norges bidro svekkelsen av kronen til å løfte lønnsveksten til et nivå som ikke er forenlig med inflasjonsmålet på sikt. Det har medført at Norges Bank har lagt mer vekt på valutakursen enn det andre sentralbanker har trengt å gjøre. 

Svekkelsen av kronen har blitt debattert flittig i sommer, og flere har pekt på at svekkelsen henger sammen med en svak produktivitetsvekst. Produktivitetsvekst er avgjørende for å oppnå økt velstand og levestandard over tid. Mange forhold påvirker produktivitetsutviklingen, også politikk. Men reformpolitikken med vekt på rettigheter og omfordeling, den aktive næringspolitikken med subsidier og støtte til lavproduktiv virksomhet, klima- og energipolitikken og innvandringspolitikken bidrar alle til en svak produktivitetsutvikling i lang tid fremover.

Det kan derfor være verdt å minne om rapporten som Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser la fram i februar i år, som også ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett. Utvalget pekte på at avveininger mellom offentlige utgifter og skatteendringer kan være tydeligere, og at konsekvenser av valgene bør belyses. Utvalget var opptatt av at det bør skilles klarere mellom klima-, nærings- og energipolitikk. Her kan tiltakene være ineffektive, overlappende og motstridende. Det ser derimot ikke ut til at rapporten har fått særlig gehør i de politiske kretsene eller at politikerne løfter produktivitet på agendaen. Dermed er det utsikter til fortsatt svak krone, og Norges Bank gjør rett i å legge det til grunn i pengepolitikken.