Dagens morgenrapport:

ECB fortsetter med gradvise kutt

ECB leverte som ventet årets andre rentekutt i går.

ECB: Christine Lagarde er sjef for Den europeiske sentralbank. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 13. sep. 2024
Artikkelen er flere år gammel

 Styringsrenten ble satt ned fra 3,75 til 3,50 prosent. Dette var helt som forventet og ga dermed ingen umiddelbare markedsutslag av betydning. Euroen styrket seg imidlertid mot dollar utover ettermiddagen og ble handlet tett opp mot 1,11. Tysk tiårs statsrente trakk først litt ned for deretter å stige noen punkter. ECB holdt fast ved sine inflasjonsprognoser fra juni, som viser nedgang fra 2,5 prosent i år til 2,2, prosent i 2025 og 1,9 prosent i 2026. Les gjerne Lenas kommentar her

ECB-sjef Lagarde ga ingen klare signaler om veien videre. Hun presiserte at rentebeslutningene er data-avhengige, men at de ikke står og faller med ett enkelt tall. Denne presiseringen var antakelig myntet på inflasjonen i september, som kan komme til å vise markant nedgang. Det synes likevel klart at ECB ser for seg en viss videre nedgang i rentenivået fremover. Vi venter at neste rentekutt fra ECB kommer i desember i år, og at rentebunnen på 2,75 prosent nås i juni neste år.    

Kronekursen styrket seg litt utover ettermiddagen i går. Potensielt vil jo økende renteforskjeller mot utlandet, som kommer når stadig flere sentralbanker senker rentene, kunne styrke kronen. Det var ingen tegn til at dette skjedde rett etter ECBs annonsering i går, men EURNOK trakk litt ned utover ettermiddagen. Kronen kan muligens ha fått litt støtte fra oppgang i råoljeprisen. Brent lå under 70 dollar fatet på onsdag, men er nå oppe i rundt 72,5 dollar. EURNOK handles nå rundt 11,87 dvs. knappe ti øre lavere enn i går morges.   

Regionalt nettverk endret ikke sitsen i forkant av Norges Banks rentemøte. Rapporten var marginalt på den svake siden, men peker fortsatt i retning av et lite oppsving i aktiviteten fremover. Det er enda større spredning mellom næringene nå enn sist, med kraftig aktivitetsfall i bygg og anlegg, og ditto oppgang for oljeleverandørene. Det ventes fortsatt moderat oppgang for tjenesteyting, men stillstand for varehandelen. Totalbildet er dermed svakt på den positive siden. Rapporten viste dessuten noe høyere kapasitetsutnyttelse og noe mer knapphet på arbeidskraft. Vi holder dermed fast ved vårt syn om at Norges Bank vil legge fram en bane der det er 50 prosent sannsynlig med kutt i desember. Vår prognose innebærer at kuttet først kommer i mars.      

Inflasjonen i Sverige overrasket på nedsiden. Fall i energiprisene førte til at KPIF (som renser ut rentekostnadene) økte med kun 1,2 prosent fra august i fjor til august i år. Dette var klart lavere enn Riksbankens anslag på 1,7 prosent, og støtter dermed vår antakelse om at renten vil bli senket for tredje gang i år, til 3,25 prosent, 25. september. KPIF utenom energi økte med 2,2 prosent, og viser tydelig hvor mye energiprisene trakk ned. Lavere priser på pakkereiser og mat dempet også inflasjonen noe, mens klesprisene trakk opp. Vi venter fortsatt gradvise kutt fra Riksbanken fremover, ned til en bunn på 2,75 prosent. Les gjerne Ulfs kommentar her.   

Antall nye søkere til ledighetstrygd i USA viser fortsatt ingen tegn til oppgang. Tallene bekrefter dermed at det ikke er noen økning i antall oppsigelser blant amerikanske bedrifter. Oppgangen i ledigheten skyldes at det er flere som ønsker å jobbe, og at antall nye jobber har dabbet klart av i det siste. Dette er en helt annen situasjon enn hvis næringslivet kvitter seg med ansatte. Amerikanske produsentpriser økte litt mer enn ventet i august. Det understøtter dermed onsdagens konsumpristall, som viste at ikke alt inflasjonspress har fordunstet ennå.