Morgenrapport:

ECB trolig med rentekutt i juni

ECB virker å være mer overbevist om at inflasjonen er på vei ned.

ECB-SJEF CHRISTINE LAGARDE: ECB virker å være mer overbevist om at inflasjonen er på vei ned. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 08. mar. 2024
Artikkelen er flere år gammel

Med det, så har president Lagarde kommet med signaler om at første rentekutt trolig kommer i juni. Selv om det ikke ble endringer i styringsrenta ved rentemøtet nå, er utsagnet hennes om at sentralbanken trenger mer data for å bli sikre («sufficiently confident») på at inflasjonen er på vei ned mot målet, men at mye mer («much more») data ville foreligge i juni, et tydelig tegn. Det stemmer på sett og vis overens med tidligere uttalelser fra ECB-rådsmedlemmer, som signaliserte et flertall i ECBs Governing Council for et kutt i juni. Vi er likevel noe overrasket over hvor eksplisitt Lagarde var i sine uttalelser, for om vi følger lønnsveksten i eurosonen, som har holdt seg langt høyere enn inflasjonsmålet, så er dataene noe mer blandet. Les gjerne med om dette i Ingvilds kommentar

Sentralbanksjef Powell virker også å være mer overbevist om at inflasjonen er på vei ned. Ved gårsdagens høring i senatets bankkomité, fortalte Powell at den amerikanske sentralbanken venter på å bli mer overbevist om at inflasjonen beveger seg ned mot 2 %. Men at de ikke er langt unna («not far») å få den tilliten nå, og dermed begynne å lette på de pengepolitiske innstrammingene. Powell la dessuten til at sentralbanken var opptatte av å ikke stramme inn for mye, og risikere å sende den amerikanske økonomien i resesjon.

Med disse signalene trakk både den amerikanske og de europeiske tiåringene ned med 2–3 basispunkter gjennom gårsdagen, og markedsprisingen viser nå at flere priser inn at første rentekutt blir i juni for ECB og Fed. Med rentenedgangen har også børsene fått noe medvind, med Stoxx600 og S&P 500 begge opp 1 prosent. Krona styrket seg noe, med EURNOK som trakk seg ned til under 11.4 i løpet av gårsdagen. 

Dagens høydepunkt blir den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten, og at markedene er noe avventende i dag før dette viktige nøkkeltallet er nok naturlig. Januar overrasket med en sterk sysselsettingsvekst på 353 tusen, samtidig som også sysselsettingsveksten i desember ble justert opp til 333 tusen. Det er svært sterke tall sammenlignet med gjennomsnittet historisk, og trenden den siste tiden. Dermed er det nesten å forvente at dette blir noe lavere i februar. Men både våre og konsensus forventningene peker likevel på nok en måned med sterk oppgang i sysselsettingen, dessuten er arbeidsledigheten forventet å holde seg lav, mens gjennomsnittlig lønnsvekst er ventet å holde seg godt oppe. 

Kinesisk eksport er kommet seg videre opp i januar-februar. Gårsdagens nøkkeltall er nok et tegn på at eksportnæringen er i bedring, at motvinden avtar. Justert for de fallende eksportprisene, har faktisk volumet av kinesisk vareeksport vært på en stigende trend de siste 5 månedene. At det skjer tross stadig økt fokus på dekobling fra kinesiske verdikjeder er ikke så overraskende. For på kort sikt er det nok fremdeles slik at verdensfabrikken ligger der den gjør. Det hjelper også at verdensfabrikken selger tingene til en stadig billigere prislapp. 

I morgen får vi statistikken for produsentprisene i Kina i februar. Ser man kun på prisutviklingen for konsumvarene ved fabrikkene i Kina, har disse vært fallende i mer enn et år. Dette tror vi henger sammen med den marginskvisen som finnes allerede i Kina. Men på vareinflasjonen for sluttforbrukerne her hjemme, eller i andre modne økonomier, er det enn så lenge ikke like lett å spore tilsvarende fall i prisene. Så slikt sett er spørsmålet om ikke marginskvisen ved de kinesiske fabrikkene heller har gitt rom for marginekspansjon hos andre.