DNB Markets morgenrappport 14. mars:
De siste par dager har de som sitter på trygge statsobligasjoner fått seg noen saftige kursgevinster.
Kollapsen til de amerikanske bankene SVB og Signature de siste par dagene, og usikkerheten knyttet til banksektoren som det har medført, fortsatte å skape store markedsbevegelser i går. KBW-indeksen over amerikanske banker falt med rundt 12 prosent, og er nå nede på samme nivå som for 25 år siden.
I rentemarkedene fortsatte de ekstreme bevegelsene, og mange av gårsdagens bevegelser går ned i historiebøkene. Renta på 2-års statsobligasjoner i USA, som er spesielt følsom for forventninger til Feds politikk, falt med 0,61 prosentpoeng (61 bp - basispunkter), det største fallet siden 1982. Tilsvarende rente i Tyskland falt med 41 bp, det meste noensinne (som man har data for).
Fallet i 2-årsrenta i USA gjør at denne nå handler nede på 3,82 prosent, etter å ha handlet så høyt som 5,05 prosent så sent som torsdag morgen forrige uke. 10-årsrenta i USA handler nede på 3,47 prosent, etter å handlet på 4 prosent på onsdag. Tilsvarende norsk swaprente har også falt omtrent 40 bp, til rett over 3 prosent nå. Ekstreme bevegelser med andre ord, som i seg selv kunne gitt grunn til bekymring.
Så store bevegelser i markedsrenter kan være destabiliserende i seg selv, noe vi fikk et godt eksempel på i Storbritannia i fjor høst. Den gangen var derimot bevegelsen i markedsrentene oppover, noe som gir helt andre ringvirkninger, ettersom renteoppgangen innebærer kursfall og store tap for de som sitter med obligasjonene. De siste par dager har de som sitter på trygge statsobligasjoner fått seg noen saftige kursgevinster.
En annen faktor som gjør at markedsbevegelsene trolig ikke er destabiliserende på samme måte nå, og som også er viktig for å forklare dem, er at de følger nokså ekstreme bevegelser i motsatt retning rett i forkant. Det er lett å glemme at bare et par dager før nyheten om SVB var det store temaet i markedet at Fed på nytt kunne heve renta med 50bp, i stedet for 25bp som de gjorde i februar, og det som følge av sterke amerikanske nøkkeltall og fortsatt høyt inflasjonspress.
Markedsrentene steg kraftig i starten av forrige uke, i en fortsettelse av trenden gjennom februar. Det betyr at til tross for gårsdagens kraftige fall er markedsrentene bare tilbake til nivåene fra litt over en måned siden. Rentene hadde steget litt vel mye litt vel fort gjennom februar og begynnelsen av mars, og det er med på å forklare at rentefallet har blitt så kraftig nå.
Ser man bort i fra bevegelsene i rentemarkedet var gårsdagen derimot ganske rolig. Europeiske børser falt riktignok en god del (Stoxx600 -2,42 prosent), men S&P500 i USA falt bare 0,15 prosent, og Nasdaq steg med 0,45 prosent. Et annet godt tegn på at risikoappetitten generelt holdt seg bra oppe er at dollaren handlet nokså uendret mot euro, på rundt 1.07. Krona er også bare marginalt svakere nå enn i går morges, nok et tegn på at risikoappetitten generelt holdt seg greit.
Det er altså i rentemarkedet at bevegelsene er ekstreme. De fleste eksperter og kommentatorer er enige om at SVB og Signature var i helt spesielle situasjoner, i forhold til en veldig flyktig innskuddsbase og veldig store investeringer i lange obligasjoner. En gjennomgang FT har gjort av andre banker som har falt mye i verdi de siste dagene, inkludert First Republic, som falt med nesten 70 prosent i går, viser at selv ikke disse er i nærheten av en like utsatt posisjon.
Med gårsdagens annonsering fra Biden, om at alle med innskudd i bankene som har kollapset skal få pengene sine tilbake, og Feds nye støtteprogram (der banker kan plassere obligasjoner hos Fed og få penger tilsvarende pari verdi tilbake i et år) er det vanskelig å se hvordan dette skal utvikle seg til en bankkrise som får så alvorlige konsekvenser at Fed bare kan heve renta en gang til, og kutte igjen allerede i sommer, som er det markedene nå priser inn.
At det er vanskelig å se betyr selvfølgelig ikke at det er umulig, og det er grunn til å tro at bankene vil oppleve litt mer press på inntjeningen sin, noe som kan gi mer innstrammende praksis og sånn sett ha en dempende effekt på amerikansk økonomi.
Akkurat nå er det usikkerheten som råder, og om noe vil problemene i banksektoren gjøre at Fed går litt mer forsiktig frem med innstrammingen fremover. I tillegg er nok mange investorer mer enn villig til å kaste seg på et «rentetoppen er forbi»-rally. Det kan forklare de store fallene i går. Vi tror derimot at markedsrentene kan komme litt opp igjen, og kanskje skjer det allerede i dag, med publiseringen av KPI-tall fra USA for februar. Vi tror inflasjonen har falt, men at kjerneinflasjonen fortsatte å stige 0,4 prosentpoeng på månedsbasis, noe som understreker hvorfor Fed må fortsette å stramme inn.
Etter en nervøs start i går ga etter hvert forventninger om lavere renteøkninger fremover sammen med oppkjøpsnyheter oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet. Nølende tillit til tiltakene for å begrense skadevirkningene av problemene i banksektoren dempet imidlertid oppgangen. S&P500 stengte ned 0.2%, mens Dow endte ned 0.3%. Nasdaq hadde på samme tidspunkt vendt opp med 0.5%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg oppe på 126-149% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg imidlertid samtidig med 6.9% til 26.5 punkter og signaliserer dermed at investorene tross vendingen opp for Nasdaq fortsatt ser høy risiko i markedet. I Asia ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.58%, hvilket innebærer en oppgang på 10 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontrakten på S&P500 peker samtidig mot en oppgang på 0.3% ved åpning av det amerikanske markedet i ettermiddag.
Det japanske aksjemarkedet ble ved ukestart i går tynget av en styrket Yen mot USD og i et marked hvor usikkerheten i amerikansk banksektor i tillegg ser ut til å smitte over fortsetter Nikkei i dag nedgangen og ligger kort før stengetid ned 2.3%. Finanssektoren legger samtidig også et press på utviklingen i Kina og de viktigste indeksene her er ned inntil 1.8%. Neste kortsiktige milepæl for markedene ser nå ut til å kunne bli de amerikanske KPI-tallene for februar. Disse offentliggjøres kl 13.30 i ettermiddag norsk tid. I januar lå prisveksten i USA på 6.4% og forventningene er at den for forrige måned kom ned på 6%. Ekskludert volatile mat- og energipriser er veksten ventet å ha ligget på 5.5%. Problemene i banksektoren har de siste dagene sendt renteforventningene ned og det kan bli en tung utfordring for investorene dersom prisveksten nå i tillegg skulle komme inn høyere enn ventet og dermed gjøre det vanskelig for Fed å ta foten av pedalen når det gjelder inflasjonsbekjempelsen fremover. I forkant av torsdagens rentemøte i ECB får vi i Europa i dag også oppdaterte KPI-tall for februar fra Nederland, Finland og Spania. I tillegg er det også ventet tall som vil vise en lav økning i ledigheten i UK gjennom forrige måned. Innen de europeiske markedene åpner i morgen tidlig vil vi også ha fått oppdaterte tall for utviklingen i detaljhandel, industriproduksjon og investeringsnivå i Kina gjennom februar.
Støvet etter justeringen av USD-kursen ser ikke helt ut til å ha lagt seg i oljemarkedet, men med kortsiktig fokus i tillegg på resesjonsrisiko og etterspørselsforventningene fremover vil aktørene i dag også se frem til den månedlige markedsoppdateringen fra OPEC. I morgentimene har Brent kommet ned med USD 2.41 pr fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og prisen ligger i øyeblikket på USD 79.75 pr fat. WTI-prisen har siden i går ettermiddag falt med USD 2.18 pr fat og ligger før åpning på USD 73.85 pr fat. Etter at vi for den foregående uken, for første gang så langt i år, så en reduksjon i de amerikanske råoljebeholdningene vil markedsaktørene i dag også holde øye med om ettermiddagens foreløpige oppsummering av utviklingen i oljelagrene for forrige uke kan indikere et fortsatt trekk i disse beholdningene.
Ecit legger før åpning i dag frem de endelige resultatene for 2022 og ledelsen følger dette så opp med en presentasjon fra kl. 10.00 i formiddag. Selskapet opererer i ti europeiske markeder og leverer skybaserte løsninger innen blant annet regnskap, HR-tjenester, IT-drift og CRM til bedrifter og organisasjoner. Omsetningen gjennom 2022 ser ut til å ligge på rundt NOK 700 mill pr kvartal og samlet for fjorårets tre første kvartaler kunne selskapet rapportere en EBITDA-margin på 13.4%. I likhet med hva vi ser i enkelte sammenlignbare svenske aktører følger selskapet en strategi med oppkjøp av majoritetseierandeler i relevante mindre aktører. Målsettingen er at integrasjon av disse aktørene komplementerer tilbudet i det aktuelle geografiske markedet og samtidig gjennomføres på en måte som sikrer nøkkelpersoner for den videre veksten. DNB Markets har ingen anbefaling på aksjen, men selskapet vil holde en presentasjon og det vil være mulig å møte ledelsen i forbindelse med SMB konferansen, i Oslo, den 29. mars.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.