Elendige makrotall, men børsoppgang

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Innkjøpssjef-indeksene (PMI) fra Eurosonen sank til det laveste som noensinne er registrert i april. Samlet PMI (for tjenester og industri) viste et fall fra 29,7 i mars til 13,5 i april. Tjenesteindeksen falt til 11,7, men industriindeksen avtok til 33,6. Sistnevnte holdes imidlertid kunstig oppe av økt leveringstid.

Delindeksen for produksjon industrien falt til 18,4, og er dermed mer på linje med utviklingen innen tjenesteyting. Sysselsettingsindeksen falt mye selv om den ikke skal påvirkes av permitteringer, og nedgangen i indeksen for priser tyder på at sjokket demper inflasjonen. Fra Tyskland kommer Ifo-undersøkelsen i april i dag, og den kan også komme til å overraske på nedsiden. 

Ser ut til å svekkes markert

Også den britiske PMI-en for april var mye svakere enn ventet på forhånd. Det var ventet et fall fra 36,0 til 31,4, mens utfallet ble kun 12,9. Indeksen for tjenesteyting var enda noe lavere, mens produksjonsindeksen for industrien havnet på 16,6. Hovedbildet var dermed temmelig likt som i eurosonen, også i den forstand at arbeidsmarkedet ser ut til å svekkes markert. Sysselsettingsindeksen falt til 25,9 tross støttepakkene som har til hensikt å holde folk i jobb.  
 
Det britiske gjeldskontoret (DMO) annonserte i går at de skal selge statsobligasjoner (Gilts) tilsvarende 180 mrd. pund i perioden mai-juli. Det er mer enn de 156 mrd. som tidligere var planlagt for hele det finansielle året. Bank of England har allerede kjøpt Gilts for 70 mrd. pund, av de totalt 190 mrd. som er planlagt som del av krisetiltakene. Ellers forhandler nå britene med EU og en handelsavtale som etter planen skulle være ferdig til sommeren. Det synes lite sannsynlig at det vil lykkes med det i dagens situasjon.

Kraftig fall i første kvartal

Her hjemme viste konjunkturbarometeret for industrien også et kraftig fall i første kvartal. Samleindeksen ble tatt opp før de verste koronaeffektene kom, men falt like fullt fra -0,2 til -17,5. Det skyldes nok at industrien ble rammet av nedstengningen i Kina, som kom tidligere enn i Europa. Indeksen inkluderer dessuten forventet produksjon, som har blitt justert klart ned. 
 
I dag kommer norsk BNP for første kvartal, samt SSBs nye makroprognoser, som de valgte ikke å publisere i mars grunnet den store usikkerheten. Usikkerheten har neppe blitt noe særlig mindre, men det har i hvert fall kommet en del indikasjoner på hvor hardt rammet økonomien vil kunne bli rammet på kort sikt. Det blir like fullt interessant å se hvor stort fall i BNP SSB anslår i år, og ikke minst hvor sterk oppgang de ser for seg neste år.

Stadig flere ledige 

De amerikanske uketallene for nye søkere til ledighetstrygd fortsetter å holde seg høye. Dog var det et lite lyspunkt at gårsdagens tall var litt lavere enn ventede på forhånd, samt at det var nedgang for tredje uke på rad. For de fem ukene som har gått siden tallene skjøt i været er det nå en samlet oppgang på hele 26,5 millioner nye søkere. Det utgjør drøye 16 prosent av arbeidsstyrken, og tilsier dermed at ledighetsraten (som var 4,4 prosent i mars) vil bli rekordhøy i mai. De amerikanske PMI-tallene var også svake, men betydelig bedre enn de europeiske. Omsetningen av nye boliger i USA falt med 15 prosent i mars, omtrent som ventet.

Aksjemarkedene opp

Til tross for de svake makrotallene, steg de fleste aksjemarkene i går. Oslo Børs fikk det største løftet (1,6 prosent), hjulpet av en oppgang i oljeprisen, men også europeiske og amerikanske børser (med unntak for S&P500 som var ned 0,1 prosent) steg også. Selv om makrotallene overrasket klart på nedsiden av forventningene, ble investorene ikke særlig skremt. Grunnen kan være at man har tatt høyde for et kraftig fall på kort sikt og/eller at man stoler på myndighetenes evne og vilje til å stimulere økonomiene fremover.
 
I USA vedtok Representantenes hus å støtte de nye tiltakene på nesten 500 mrd. dollar, som betyr at totalen nærmer seg 3000 mrd. Pakken innebærer mer lån til småbedriftene (som ettergis dersom de ikke reduserer arbeidsstokken), og mer penger til sykehusene. I EU ble statslederne i går enige om å etablere et stort krisefond som kan brukes til å få fart i økonomien fremover. Det kan saktens trenges. ECB anslår et BNP-fall i år på fra 5-15 prosent i år. Tysklands Merkel indikerte at størrelsen på fondet bør ligger rundt 1000 mrd. euro, men det ble ingen enighet om detaljene.