En forsiktig oppgang i de toneangivende indeksene

Det ble i hvert fall en ganske rolig start på uken i Europa. Etter to uker med nedgang i aksjemarkedene, ble det en forsiktig oppgang i, med de toneangivende indeksene opp 0,2-0,4 prosent. Riktignok steg både korte EUR-renter og lange europeiske statsrenter videre, men oppgangen var betydelig mindre mot slutten av forrige uke. At både vurderingene av nåsituasjonen og av utsiktene i den tyske Ifo-indeksen bedret seg mer enn ventet, og med det bidrar til å tegne et noe bedre bilde for tysk økonomi, har nok vært medvirkende, siden et mildere tilbakeslag vil gjøre behovet for pengepolitisk innstramming større. I USA var utviklingen en litt annen, med et fall på 0,5-1,5 prosent, ledet an av teknologi-aksjene. Også USD-renter steg noe videre, men ikke mer enn noen få basispunkter.

Bank of Japan har stått last og brast med sin negative styringsrente og sitt mål for lange renter på 0 prosent, til tross for høyere inflasjon (opp til 3,7 prosent i oktober), massive rentehevinger fra andre lands sentralbanker og en yen som hadde svekket seg med 19 prosent så langt i år. På dagens rentemøte valgte man altså likevel å tillate 10-års statsrente å svinge i et bredere intervall rundt 0 enn tidligere (+/-0,5 prosentpoeng mot tidligere +/-0,25 prosentpoeng). Selv om endringene ikke er den aller største, er det et tydelig tegn på at Bank of Japan har startet på en gradvis normalisering av pengepolitikken. Markedsreaksjonene har ikke vært til å misforstå. Yenen har styrket seg med nesten 3,5 prosent mot dollar, japanske børser er ned c2,5 prosent og 10-års statsrente steg fra 0,25 prosent til 0,41 prosent, det største hoppet siden 2015.

EU enige om pristak, men usikre konsekvenser. EU har i lengre tid forhandlet om tiltak for å adressere energikrisen, men en avgjørelse på forslaget om pristak på europeisk gass har blitt utsatt flere ganger. Taket skal gjelde når gassprisen (TTF) når 180 euro per MWh over tre dager, et nivå betydelig lavere enn det tidligere forslaget på 275 euro MWh og ville ha trådd i kraft flere ganger gjennom året som har gått. Tilhengerne mener et slikt pristak vil bidra til å beskytte husholdninger og bedrifter mot tidvis svært høye gasspriser. Skeptikerne frykter at det kan bidra til at gassen selges til andre som er villige til å betale mer enn de europeiske landene. Samtidig advarer ICE, som og opererer TTF-markedet, at kostnadene ved å handle vil øke samtidig som de frykter at flere vil velge å gjøre handler utenfor en regulert børs. ECB på sin side har advart at et pristak kan bidra til mer volatilitet, øke marginkravene for dem som har derivatposisjoner i gass og utfordre oppgjørssentralenes risikostyring, og dermed kunne være en trussel for finansiell stabilitet.

Om høyere lønnsvekst skyldes økt produktivitetsvekst kan det være deflatorisk på sikt. Financial Times-kommentator Martin Sandbu hadde et interessant poeng i gårsdagens kommentar (dessverre bak betalingsmur). En ting er at han er bekymret for at sentralbankene strammer til for mye, og at inflasjonen allerede om et års tid er antatt av Fed og ECB å være nede i 3-3,5 prosent, og mener dette delvis skyldes at inflasjonen over så lang tid har overrasket sentralbankene på oppsiden og ført til at pengepolitikken har vært på etterskudd. Det virkelig interessante er at han påpeker hvordan vi etter økonomien i mange land har fått arbeidsmarkeder som er i endring, hvor det etter pandemiens utbrudd er de lavest betalte jobbene som har hatt høyest lønnsvekst som følge av at stadig flere bytter jobb. En ting er fordelingsaspektet ved dette. En jevnere inntektsfordeling er opplagt en god ting. En annen ting er at dersom bedriftenes bedrede lønnsevne skyldes høyere produktivitet, bør dette på sikt være deflatorisk, og behovet for pengepolitisk innstramming vil ikke være like stort.

Tegn på (litt) jevnere inntektsfordeling i USA. Ifølge helt ferske tall fra New York Fed, øker den laveste lønnen arbeidstakere er villig til å akseptere i en ny jobb videre, til det høyeste nivået siden serien begynner i 2014. Oppgangen er størst for dem som allerede er i jobb (19,4 prosent siden mars 2020), men også for dem uten jobb er lønnsforventningene betydelig høyere (12 prosent). Til sammenligning har konsumprisene steget med litt over 15 prosent i samme periode. Men tallene viser at Sandbus poeng står seg. Den laveste godtatte lønnen øker mer for dem med lave inntekter enn for dem med høye, og mer for dem uten college-utdannelse enn for dem med college eller høyere grad.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.