Markedsobservasjon:
Energisektoren i verdensindeksen var 11 % i 2007, men var nede i 3 % i fjor. Vil grønn omstilling prege verdensindeksen framover?
Sektorsammensetningen av en aksjeindeks som MSCI World reflekterer den relative markedsverdien mellom de ulike bransjene til enhver tid. Det kan være interessant å følge hvordan næringsstrukturen på børs har endret seg ved å se på denne sammensetningen over tid.
Ved inngangen til 2008 utgjorde finanssektoren den største vekten i verdensindeksen for aksjer. Vekten lå da på 23 prosent. Siden den gang har finans som andel av indeksen falt til 14 prosent. Både lavere renter og økt regulering har krympet bunnlinjen til, for eksempel, banknæringen. Samtidig har verdsettelsesmultipler for vekstorienterte teknologiselskaper (IT og kommunikasjonstjenester) steget betydelig, blant annet fordi rentene har blitt lavere. Kjøper du MSCI World i dag så investeres 28 prosent av midlene i teknologi. Før finanskrisen lå vekten på rett over 15 prosent. Det har altså vært en sektorrotasjon fra finans til teknologiselskaper i perioden etter 2008.
Det siste tiåret har vi også fått rettet ett mye sterkere søkelys mot klimautfordringer. Verdsettelsene til mange tradisjonelle energiselskaper har derfor også kommet ned. Vekten til energisektoren i indeksen var 11 prosent i 2007, men var helt nede på 3 prosent i fjor. Nå er vekten oppe igjen på nesten 6 prosent.
Det viktige søkelyset på ESG, og transisjonen til en grønn verdensøkonomi, kan sannsynligvis prege MSCI World i enda større grad det neste tiåret.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.