Fredagens skattepakke blir kalt "totally, totally nuts"

Fra det ene sjokket til det andre. Det hadde gitt høye odds å hevde at forrige ukes ras av store og mindre store sentralbankhevinger skulle bli overskygget av andre hendelser før uken var omme. Vel å merke har utsikter til høyere renter i en lengre periode fra Fed bidratt til at risikosentimentet for øyeblikket er surt. Men for britiske renter og britiske pund er det fredagens skattepakke fra den nye regjeringen som gir markedsreaksjoner som heldigvis tilhører sjeldenhetene.

Den britiske regjeringen kritiseres for å gi gass i utforbakke. Fredag annonserte den britiske finansministeren en skattepakke hvor toppskatten kuttes og den vanlige skattesatsen kuttes. Samtidig er ikke skattekuttene planlagt inndekket med kutt andre steder i budsjettet, og skal dermed finansieres ved å utstede mer statsgjeld. Mottakelsen blant økonomer har vært nær sagt unison, og tidligere MPC-medlem Buiter kaller det hele rett og slett «totally, totally nuts». Kritikken skyldes hovedsakelig to ting. For det første er vil skattekuttene isolert sett løfte husholdningenes inntekter, støtte opp under forbruket og dermed også være inflasjonsdrivende. Og det skjer i en tid der inflasjonen allerede er høy og sentralbanken setter renten kraftig opp for å dempe nettopp husholdningenes etterspørsel. Og sist, så har Storbritannia over flere år hatt underskudd i driftsbalansen, som særlig har skyldes ett underskudd i utenrikshandelen med varer. Dermed har Storbritannia vært avhengige av at utenlandske investorer har ønsket å plassere sine midler i britiske aktiva år om annet.

Markedsreaksjonene har vært ganske unisone og for historiebøkene. Britiske renter har steget betydelig og det britiske pundet har svekket seg mye. Gjennom gårsdagen gikk det rykter om at Bank of England kunne komme til å agere, og rentemarkedet priset inn en viss sannsynlighet for en ny renteheving. Det endte med en uttalelse der sentralbanken påpeker at den vil gjøre en full gjennomgang av utsiktene ved neste rentemøte i november, at den overvåker utviklingen i finansmarkedene og at den ikke vil nøle med å endre renten så mye den finner nødvendig for å temme inflasjonen. Markedets vurdering av det siste, er at styringsrenten må opp til 6,0 prosent innen mars neste år og at rentehevingen på neste rentemøte blir på 1,5 prosentpoeng. Endringene i britiske er uten sammenligning, siste ukes bevegelse på 165 basispunkter i 2 års swaprente er tre ganger så stor som under finanskrisen. I valutamarkedet øker spekulasjonene om hvorvidt Bank of England kan komme til å ty til valutaintervensjoner om pundet svekker seg mer. Så langt har pundet svekket seg med 2,5 prosent mot euro og 4,8 prosent mot dollar siden torsdag kveld, mens i løpet av dagen i går var svekkelsen på høyde med det vi opplevde under korona-pandemien nedstengning og Brexit-avstemningen.

Så skal vi huske på at man ved markedsbevegelser av denne typen bør være varsom med å legge for mye tolkning i prisene. Det er usikkerheten som rår, omsetningen er høyst begrenset og prisstillerne svært forsiktige. De handlene som gjøres, gir dermed overdrevent store prisutslag. At store britiske boliglånsinstitusjoner har stanset utstedelsen av nye lån, vitner om store markedsbevegelser og betydelig usikkerhet.

Andre markedsbevegelser gjennom gårsdagen var en fortsettelse av forrige ukes. Lange statsrenter steg betydelig, med amerikansk 10-åring opp 18 basispunkter til 3,87 %. Børsene falt på begge sider av Atlanteren, oljeprisen falt videre og kronen har svekket seg ytterligere.

I en normalsituasjon ville rekken av amerikanske USA vært det viktigste, men nå vil nok heller sentralbankmedlemmenes taler bli høydepunktene. Foruten å gjenta behovet for høyere renter til tross for at veksten bremser betydelig, ble ECB-sjef Lagarde spurt i sin høring i parlamentet i går om hvordan utfallet av det italienske valget ville på virke pengepolitikken: Samtidig benyttet hun sjansen til å poengtere at finanspolitiske støttepakker må være midlertidige og målrettede for ikke å være inflasjonsdrivende. At Bank of Englands sjeføkonom Pill vil møte tøffere utspørring ved sin deltakelse i en paneldebatt om pengepolitikk i dag vil nok ikke overraske noen.

Høyere renter, fallende oljepris og økt volatilitet i valutamarkedene sendte det amerikanske aksjemarkedet ned igjen etter en positiv start i går. VIX-indeksen steg med 7.8 % til 32.3 punkter, mens Dow fortsatte ned 1.1 %, S&P500 ned ytterligere 1 % og Nasdaq ned 0.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 97-112% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 3.88 %, opp 12 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. I futuresmarkedet peker kontrakten på S&P500 i øyeblikket imidlertid mot en åpning opp 0.7 % ved start av handelen i USA i ettermiddag. 

Inntjeningsveksten i kinesisk industri lå så langt i år ved utgangen august på -2.1%. Sammen med svingningene i valutamarkedene bidrar dette til at vi har en blandet utvikling i Asia i dag og de viktigste kinesiske indeksene er i morgentimene fra -1.3% til +0.4%. I Japan ser Nikkei-indeksen med god bistand fra sentralbanktiltak samtidig ut til å ha snudd og er kort før stengetid opp 0.6 %. Fra makrosiden får vi i dag, i tillegg til nye renteinnspill fra sentralbankrepresentanter på begge sider av Atlanteren, en oppdatering av amerikansk ordreinngang gjennom august og den første av uken to forbrukertillitsmålinger fra USA. I løpet av dagen vil også Atlanta Fed gjøre en oppdatering av sin modell for amerikansk BNP-vekst i Q3.

Bekymringene for globale vekstutsikter og utviklingen i USD-kursen har fortsatt å legge et press på oljeprisene det siste døgnet. WTI-prisen i USA var i går ned med USD 2 pr. fat til USD 76.73 pr. fat, men har i morgentimene kommet opp igjen på USD 77.20 pr. fat. Brent handles samtidig på USD 84.58 pr. fat og er med det ned USD 2.93 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Etter at NCC i går sendte ut et resultatvarsel kan Veidekke i dag sørge for ytterligere oppmerksomhet for entreprenørbransjen. Sistnevnte legger fram sin halvårlige markedsoppdatering for 2022 og 2023, og noe av det investorene nok vil forsøke å finne ut mer om er situasjonen for asfaltvirksomheten og hvordan selskapet påvirkes av svekkelsen i det svenske boligmarkedet. NCC meldte at de i asfaltvirksomheten har utfordringer med å få gjennomslag blant kundene for at høyere energi og oljekostnader medfører prisøkninger. De venter derfor en nullmargin for dette segmentet i år. Dette kan være et problem som også rammer andre aktører. Overskridelser på boligprosjekter i Stockholm kan på den annen side vise seg å være mer selskapsspesifikke for NCC, selv om også Veidekke tidligere har rapportert om utfordringer med marginene i dette segmentet. Veidekke stengt i går ned 2 % på NOK 86.30 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 130 pr. aksje.

Regjeringen presenterer statsbudsjettet for 2023 den 6. oktober, dvs. neste uke. Etter at den planlagte trafikklysauksjonen for oppdrettsnæringen ble utsatt til etter fremleggelsen av budsjettet har risikoen for en såkalt grunnrenteskatt igjen blitt et usikkerhetsmoment for investorene i sjømatsektoren. Forrige gang en tilsvarende skatt ble diskutert, i 2019, falt man til slutt heller ned på innføringen av en kommunal særskatt på NOK 0.40 pr. kg. Det kan være flere årsaker til en utsettelse av auksjonen, men en vurdering kan rett og slett ha vært at myndighetene uansett utfall vedrørende grunnrenteskatt ønsker at alle skal være fullt informert før budene sendes inn. Blir det ikke en ny skatt kan dette løfte budene, og samtidig vil usikkerheten i forkant utsatt utfall kunne redusere budviljen.  Med utgangspunkt i våre estimater for 2024 har vi sett på i hvilken grad en eventuell ny skatt vil påvirke de forskjellige børsnoterte aktørene. De islandske oppdrettsselskapene, Atlantic Sapphire og Bakkafrost har ikke virksomhet i Norge og vil dermed ikke bli påvirket. Av de øvrige aktørene har Mowi den laveste andelen av inntjeningen fra norsk virksomhet, fulgt av Austevoll og Lerøy, mens Salmar og Måsøval er de to aktørene som i størst grad vil kunne bli påvirket. Bakkafrost stengte i går på NOK 508 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 720 pr. aksje, mens vi Måsøval har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 56 pr. aksje. Måsøval stengte i går på NOK 42.10 pr. aksje.