Enda høyere renteforventinger

Børsene falt i både USA og Europa på fredag, og den amerikanske hovedindeksen, S&P500, endte dermed uka så vidt i negativt territorium, for andre uke på rad. Med unntak av fallet på fredag fortsatte oppgangen på de europeiske børsene forrige uke, og samleindeksen for de største europeiske selskapene, Stoxx600, er nå opp med 9,3 % så langt i år, mens S&P500 i USA er opp med 6,2 %. At europeiske aksjer gjør det bedre enn de amerikanske nå, som de også gjorde i fjor, skyldes nok delvis at det er flere såkalte vekstselskaper i USA, der verdsettingen rammes ekstra hardt av stigende renter.

At amerikanske aksjer er rentesensitive er det liten tvil om; de siste to ukene med børsfall i USA har gått sammen med en kraftig reprising i rentemarkedet, og dermed en kraftig oppgang i markedsrenter med litt lengre løpetid. Så langt i februar har den amerikanske 10-årsrenta steget med over 0,4 prosentpoeng (40bp), og den handlet fredag så høyt som 3,9 %, etter å ha startet februar på 3,4 % (nå 3,81 %).

Vi (og andre) har lenge påpekt at fallet i markedsrentene gjennom januar fremsto litt rart, ettersom det skjedde til tross for fortsatt veldig «haukaktig» kommunikasjon fra sentralbankene, som lovet at rentene skulle videre opp, og holdes høye, lenge, fordi jobben med å bekjempe inflasjonen var langt ifra over. Vi har tenkt at rentene måtte opp igjen, men at det ville skje via enda mer haukaktig, eller aggressiv, kommunikasjon fra sentralbankene. Bakgrunnen for renteoppgangen de siste par ukene virker imidlertid ikke å skyldes at markedsaktørene endelig har begynt å høre på sentralbankenes signaler, men heller at nøkkeltallene, særlig fra USA, har overrasket veldig positivt. Det kan virke som om sentralbankkommunikasjon bidro til å løfte renteforventningene enda et hakk mot slutten av forrige uke, men det hadde nok ikke skjedd hadde det ikke vært for alle de gode nøkkeltallene som hadde kommet i forkant.

Spørsmålet nå er om ikke rentene, som følge av det gode drivet i økonomien, må enda mer opp. Noen av de toneangivende amerikanske storbankene oppjusterte sine renteprognoser for den amerikanske sentralbanken (Fed) på fredag, og tror nå at Fed vil måtte heve renta også i juni, og nå en terminalrente, det vil si topprente, på 5,25%-5,50%. Markedsprisingen har nå også begynt å indikere en viss sannsynlighet for det, men enn så lenge virker det som om et flertall av markedsaktørene fortsatt tror på 25bp hevinger i mars og mai, og en topprente på 5,00-5,25%, som også er vårt syn. Dersom nøkkeltallene fortsetter å være like gode som de har vært i det siste, vil det trolig komme flere hevinger, men vi tror nøkkeltallene vil begynne å vise mer svakhetstegn fremover.  

Det er for øvrig ikke bare i USA at renteforventningene har steget, også her hjemme steg renteforventningene på bakgrunn av bedre nøkkeltall enn ventet forrige uke. Vi endret synet vårt på Norges Bank i uka som gikk, blant annet på grunn av de gode BNP-tallene for fjerde kvartal. Vi tror nå at det kommer tre hevinger til, på 25bp, og at vi får en topp i styringsrenta på 3,5 % i juni. Fredag morgen fikk vi ekstra støtte til vårt syn om at Norges Bank må heve renta enda litt til, når Forventningsundersøkelsen for første kvartal ble publisert. Den viste at inflasjonsforventningene blant økonomer og næringslivsledere har falt noe, men holdt seg høye, men viktigst av alt var inflasjonsforventningene blant husholdningene, som hadde steget kraftig. Høye inflasjonsforventninger blant folk flest er nettopp noe som kan gjøre at inflasjonen blir vanskeligere å få ned igjen, og noe sentralbanken trolig ikke er så fornøyd med. Markedet priser nå inn at vi får en rentetopp på 3,5 % i Norge, med risiko på oppsiden.

På agendaen i dag blir inflasjonstall fra Sverige og TBU-rapporten her hjemme det viktigste for vår del. Rapporten fra TBU (Teknisk beregningsutvalg) gir viktig informasjon til partene i arbeidslivet i forkant av lønnsoppgjøret, blant annet fordi den viser lønnsstatistikk for ulike sektorer. Kanskje aller viktigst er derimot anslaget for inflasjonen i år, fordi det sier noe om inflasjonsforventningene som vil ligge til grunn for lønnsoppgjøret. I Sverige tror vi kjerneinflasjonen vil ha falt med to tideler til 8,2 % år/år i januar, konsensus er for et fall til 8,3 %. Se mer om hva vi venter av de viktige nøkkeltallene denne uka i vår siste Week Ahead.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.