Lesetid
6 min lesetid
Publisert
07. sep 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 7. september:
Energiselskapene sliter med likviditeten
De høye olje- og gassprisene fører ikke bare til høye skatteinnbetalinger som trekker likviditet ut av systemet.
De høye olje- og gassprisene fører ikke bare til høye skatteinnbetalinger som trekker likviditet ut av systemet. I det siste har det blitt skrevet flere nyhetssaker om at energiselskapene sliter med likviditeten fordi de stadig må stille mer sikkerhet. Det er i forbindelse med derivathandel at såkalte margin calls oppstår. Energiselskapene kan sikre prisen på varen de selger ved å ta posisjoner i derivatmarkedet som stiger i verdi når prisen på energi faller. Logikken er at gevinsten på en posisjon som stiger i verdi når prisen på varen man selger faller, kompenserer for dette tapet. I motsatt fall, når prisene er så høye som nå, sitter energiselskapene på tapsposisjoner i derivatmarkedet – i den grad det drives prissikring. Tapet på posisjonen kompenseres av at de selger varene sine for høye priser i markedet, så dette behøver ikke bety problemer for selskapene på lang sikt. På kort sikt oppstår imidlertid et problem, fordi det stilles krav til å stille sikkerhet for posisjonene. I praksis må selskapene betale inn stadig mer penger for å dekke sikkerhetskravene.
Betalingene blir unormalt store i en tid med ekstremt høye priser på energimarkedene. Samtidig stiger rentene og dermed øker kostnaden på finansiering. I Sverige og Finland kom myndighetene til unnsetning for kraftselskapene søndag. Myndighetene stiller garantier slik at selskapene kan skaffe seg likviditeten de behøver. Lignende tiltak kan være på blokka også i Europa, hvor ledere skal diskutere energitematikken på fredag.
Nibor gjorde et byks i går og hoppet 9 basispunkter, til 2,79 prosent. Det var den største bevegelsen siden 14 juli. Nibor stiger som en konsekvens av at vi nærmer oss flere rentehevinger, men det kan også være elementer av forventning om lavere likviditet i fjerde kvartal som begynner å gjøre seg gjeldende. Lavere strukturell likviditet er ventet som følge av oljeselskapenes skatteinnbetalinger, og Norges Banks prognoser har vist at likviditetssituasjonen vil bli strammere gjennom høsten.
Japansk yen har svekket seg kraftig mot dollaren siden i går. Siden i går morges har prisen på dollar målt i yen steget nesten 3 prosent og handler nå på 144,4. Det er første gangen valutakrysset har vært over 143 siden 1998. Det har kommet uttalelser fra myndighetspersoner om at de overvåker utviklingen, men det er foreløpig uklart om Bank of Japan ender opp med å intervenere. Etter et møte mellom blant annet sentralbanken og finansdepartementet i juni, ble det uttalt at tiltak ville komme om det ble nødvendig, uten at noe mer konkret er spesifisert. En grunn til at tiltak foreløpig ikke har kommet på banen kan være at tolkningen er at valutabevegelsen ikke primært er en svekkelse av Yen, men en konsekvens av bred dollarstyrking.
Utviklingen på de asiatiske børsene er svak så langt i dag. Det er fall på alle de store indeksene, Hongkong-børsen er ned hele 1,8 prosent, mens det bare er svak nedgang på Shanghai-børsen. I natt kom det svake tall for kinesisk eksport, som vokste 7,1 prosent år/år i august mot 13 prosent ventet av konsensus.
Det ble også en svak dag på amerikanske børser i går. Nasdaq endte dagen ned 0,7 prosent, mens S&P500 falt 0,4 prosent. S&P500 er nå ned mer enn 9 prosent fra toppen som ble nådd midt i august, men fremdeles om lag 6,5 prosent høyere enn bunnen fra juni. I går kom det ganske friske PMI-tall fra tjenestesektoren. Med positive nyheter for økonomisk aktivitet, øker frykten for at rentene skal videre opp. Siden mandag har den amerikanske 10-åringen steget 10 basispunkter, fra 3,23 til 3,33 prosent. Toåringen er opp om lag 6 basispunkter. Oljeprisen har falt videre og handler på 91,4 dollar fatet. EURNOK har steget fra 9,90 i går ettermiddag til 9,96 i morgentimene. USDNOK har passert 10, og handler på 10,06.
I dag publiseres det svenske BNP-tall klokken 08:00. Etter at forbruket har utviklet seg svakt i det siste, ventes det at aktiviteten falt i juli. Det kommer også tall for norsk industriproduksjon i juli, hvor vi venter en oppgang på 0,3 prosent fra måneden før. Klokken 20:00 i kveld publiseres Feds Beige Book, som gir kvalitativ innsikt om den økonomiske utviklingen i de ulike Fed-regionene.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
ISM indeksen for tjenestesektoren ga noe oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet i går, men uten at dette kunne veie helt opp for stigende renter, usikkerhet i energimarkedene og en nå økende oppfatning av at verdensøkonomien er på vei inn i et mer utfordrende vekstscenario. Dow, S&P500 og Nasdaq innledet uken med nedgang på henholdsvis 0.6 %, 0.4 % og 0.7 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg samtidig til 90-109% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen var opp 3.5 % til 26.9 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner økte med 17 basispunkter til 3.36 % og er i morgentimene uendret. I futuresmarkedet indikeres i øyeblikket heller ingen lindring ved åpning i USA i ettermiddag. Futureskontrakten på S&P500 peker i øyeblikket mot en åpning ned 0.6 %.
Handelsbalansetall for august har i Kina i dag bare bidratt til å forsterke inntrykket av lavere global aktivitet. En eksportvekst ventet på 13 % år/år viste seg å ende på 7 %, og begrensede importvekstforventninger på 1 % år/år viste seg i henhold til den offisielle statistikken å være på 0.3 %. Sammen med utviklingen i USA, lavere råvarepriser, pandeminedstengninger og volatilitet i valutamarkedene gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket er ned inntil 1.4 %. Samtidig ser vi at Nikkei i Japan kort før stengetid er ned 1 %. Fra Europa får vi i tillegg til julitall for industriaktiviteten i Tyskland, Sverige og Norge i dag en ny beregning av BNP-veksten for Eurosonen i Q2. Senere i ettermiddag kommer det så amerikanske handelsbalansetall for juli, før den canadiske sentralbanken kl. 16.00 norsk tid er ventet å følge opp gårsdagens australske renteøkning med en egen oppjustering på 75 basispunkter til 3.25 %. Senere i kveld legger så den amerikanske sentralbanken fram sin statusrapport for økonomien, Beige Book, og så i god tid før det amerikanske markedet stenger i kveld avholder Apple det som blant annet er ventet å bli en lansering av iPhone14. Apple utgjør nesten 14 % av vektingen i Nasdaq 100 og rundt 7 % av vektingen i S&P500. I tillegg påvirker markedets oppfatning av utsiktene for selskapet indirekte og direkte også en rekke andre selskaper innen de globale teknologi- og detaljhandelssektorene.
Avtalen om å kutte kvotene har i hvert fall i første omgang ikke vist seg å gi den effekten OPEC+ antakelig hadde ønsket seg. De oppdaterte handelsbalansetallene og stadig nye lokale nedstengninger i Kina tynger de globale etterspørselsforventningene, og det hjelper nå heller ikke at en sterkere USD-kurs legger et press på oljeprisene. Etter at WTI i USA i går var ned USD 1.89 pr. fat til USD 86.97 pr. fat har prisen i morgentimene i dag fortsatt ned på USD 85.40 pr. fat. Før åpning i Europa har også Brent kommet ned med USD 1.57 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Brent ligger i øyeblikket på USD 91.51 pr. fat. Amerikanske myndigheter vil i dag presentere en månedlig rapport med de kortsiktige utsiktene for energimarkedene, mens den offisielle målingen av de ukentlige oljelagertallene legges fram i morgen.
BW Energy stengte i går på NOK 24.56 pr. aksje, hvilket er klart under vårt estimat for netto underliggende verdi av dagens aktiviteter og av kjente planlagte prosjekter på samlet NOK 64 pr. aksje. Før man som investor forventer at dette verdsettelsesgapet vil bli tettet er det etter vårt syn imidlertid viktig å være klar over noen utfordringer for å få den nødvendige kursutviklingen. Parallelt med en solid opptrapping av produksjonen vil selskapet på våre estimater ha et gjenværende investeringsbehov på rundt USD 500 mill. pr. år for perioden 2023–2025. På dagens oljepriser bør dette gå greit, men slik vi ser det medfører det imidlertid også at oljeprisen bør holde seg over USD 70 pr. fat gjennom perioden. Kommer prisen ned på dette nivået, eller lavere, vil selskapet etter vårt syn kunne stå foran et valg om å utsette allerede planlagte prosjekter og/eller eventuelt hente inn ny egenkapital eller gjeld. Med det som bakteppe venter vi dermed ikke at utbytteutbetalinger vil bli prioritert i tiden fremover. Aksjen har siden noteringen i februar 2020 handlet med en gjennomsnittlig rabatt på like under 50 % i forhold til estimert netto underliggende verdi. Vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 32 pr. aksje.