Energisjokket er på vent under Iran-krigen

Om noen hadde fortalt meg at Hormuzstredet ble de-facto stengt, hadde jeg aldri trodd Brent skulle svinge rundt bare 80–85 dollar fatet. Et slikt sjokk, som kan stenge inne over 20 millioner fat per dag av råolje og oljeprodukter, bør sende oljeprisen til nivåer som tvinger forbruket ned, noe som bremser økonomisk aktivitet. Uten gode lagre, rammes gassmarkedet enda hardere. TTF steg ca. 20 %, men er fortsatt godt under 2022-nivå.

Om det er én ting Kina og USA har felles interesse i, så er det å holde stredet åpent. Et bredt globalt energisjokk er negativt for begge. I går falt oljeprisen ned under 80 dollar da Kina understreket behovet for å holde stredet åpent, og Trump tok til orde for at USA vil eskortere oljetankere og sikre flyten. Men trafikken gjennom stredet ser fortsatt ut til å ha stoppet opp.

Selv om USA lykkes med å eskortere enkelte skip ut, kan etterdønningene vare. Når nok laster ikke kommer ut i tide, må produksjonen oppstrøms kuttes for å unngå overfylte lagre – og det er ikke bare å skru av og på en kran. Irak melder nå stans. Noen peker på amerikansk skifer som «svingprodusent», men lite tyder på at volumene kan økes nok til å erstatte bortfallet fra Midtøsten. På sikt blir det spennende å se hvor mange har sikret fremtidig salg av olje til høye priser på Futures-markedet. Raffineriene er heller ikke rigget for en brå kvalitetsendring.

At Brent likevel ligger rundt 83 dollar, tyder på at markedet tror sjokket blir kort nok til at lagre og ledig kapasitet bærer oss gjennom. Men tidslinjen avhenger av hva USA/Israel vil oppnå, og evnen til å trekke seg ut igjen. Som Oddmund skrev, er dette høyst usikkert. Trump sier nå at «alt er tatt» når det gjelder Irans forsvar. Samtidig diskuteres flytting av materiell til regionen, som THAAD-forsvarssystemer fra Sør-Korea. Til NYT forklarte kilder at USA kun har nok forsvarsmateriell til å holde trykket i 7–10 dager, nye forsyninger forlenger tidshorisonten.

I markedet for øvrig ser vi blandede tegn til risk-off. Dollaren styrker seg noe og EURUSD er nå nede under 1,159. Gull har imidlertid falt tilbake, trolig noe gevinsttaking. Lange renter har steget flere bp, muligvis på frykt for høyere inflasjon og høyere styringsrenter. Den amerikanske tiåringen er opp over 4,07 %. Frykten for et stagflatorisk energisjokk tynger europeiske og asiatiske børser med Stoxx600 ned over 3 %. Også USA-børsene stengte ned, men VIX-indeksen, som måler implisitt volatilitet i S & P 500, har trukket ned fra toppen i går.

Kina kan være bedre rustet enn mange tror. Kina har trolig bygget store oljelagre og kan vri mot mer kullbruk dersom gassprisene holder seg for høye. Anslagene varierer, men i 2024 og 2025 ser Kina ut til å ha økt råoljelagre til rundt 120–140 døgns total importdekning. Den innenlandske kullproduksjonen i 2025 var om lag 1000 millioner tonn per år høyere enn i 2019, målt i energi-innhold er det noe som tilsvarer hele 10 millioner fat oljeekvivalenter per dag (!).

I Kina starter «Two Sessions», og vi venter vedtak om nye mål og ny femårsplan natt til i morgen. 2026-målene blir viktige fordi de sier noe om hvor mye stimulanser myndighetene vil gi økonomien (les Week Ahead). Iran-krigen preger energimarkedene nå, men vi bør også huske hva Kina har gjort i forrige planperiode. Landet som selger rundt 28 millioner nye biler i året, har nådd «peak gasoline». Neste steg tror vi blir å gå fra å bare bygge sol/vind, til å få systemet til å fungere: bedre kraftnett, mer batterilagring og mer integrering. Blir dette et godt fungerende kraftsystem – og eksportørbart – kan det gi et nytt og mer varig energisjokk på sikt.