Enestående amerikansk inflasjon

Kjerneinflasjonen i oktober ble hele 0,6 % høyere enn måneden før, mens samlet inflasjon steg med 0,9 prosent m/m. Veksttakten m/m tok seg med andre ord mer opp enn ventet, og prisveksten målt å/å er på sitt høyeste siden 1990. Hotellpriser og transport var blant underkomponentene som hentet seg inn mest i oktober, trolig takket være en bedring i aktivitet ettersom frykten fra høstens Delta-variant bølge avtar i USA. Men mye tyder på at prisoppgangen var bredt og at flaskehalser, og økende kostnader, sammen med noe gjenværende gjenåpningseffekter ser ut til å i stadig større grad bli veltet over på forbrukerne.
 
Biden tyr til Twitter for å berolige omkring flaskehalser. Der kunne presidenten melde at han hadde hatt fine samtaler med bedriftsledere, og love at amerikanerne kunne få kjøpe alt de trenger til Thanksgiving og at julen også er reddet. Det forteller på mange måter om hvor sterk etterspørselen har holdt seg i USA. Prisoppgangen kommer av at i flaskehalser i tilbudssiden blir møtt med forbrukere som har fått relativt god inntektssikring og store overføringer fra staten. Samtidig har også pengemengdeveksten vært enestående i USA. Ifølge google trends toppet «where is my stimulus money» og «best stocks to buy during koronavirus» sine respektive søkelister blant amerikanerne i 2020, det forteller sitt.
 
Stramhet i arbeidsmarkedet og lønnsvekst, er det som etter min mening blir avgjørende for om inflasjonen fester seg. Der kunne vi se at de ukentlige førstegangssøkere på ledighetstrygd hadde falt riktignok litt mindre enn de forrige ukene. Samtidig er denne statistikken nå godt på vei til nivåene vi så før pandemien, og andre indikatorer omkring arbeidsmarkedet tyder på at lønnsveksten, særlig blant de lavtlønnede, som over flere tiår ikke egentlig har sett noe reallønnsvekst, er raskt på vei opp.
 
Markedsreaksjonene var betydelige, økt risiko for at Fed må stramme inn tidligere enn de selv har indikert. Amerikanske lange renter hoppet opp, med tiåringen nå i 1,55 prosent. Dollaren styrket seg betraktelig, gullprisen steg umiddelbart, mens aksjemarkedene i USA trakk seg noe mer tilbake. Oljeprisen falt et par dollar med en sterkere dollar. Gassprisen i Europa falt også på nyheter om russisk gass. Krona svekket seg gjennom ettermiddagen, med EURNOK nå i 9,92.
 
Norsk kjerneinflasjon var overraskende lav i oktober. Mens Norges Bank ventet at kjerneinflasjonen ville holde seg rundt 1,1 % å/å i annet halvår, endte prisveksten litt lavere på 0,9 % å/å. Samtidig gjorde høye energikostnader at totalinflasjonen ble høyere enn ventet. Se gjerne Kyrre sin kommentar her. Dette er en svakere prisvekst enn inflasjonsmålet til Norges Bank. Men i etterkant av disse overraskende lave tallene, ser det ut til at markedet (NOK OIS) fremdeles priser inn en viss sannsynlighet for renteheving i januar.
 
Pandemiens bråbrems og -start kan har gjort investeringssyklusen ‘out-of-whack’. Med det mener jeg at det kan hende at pandemien gjorde at investeringer ble utsatt, og at det bidro til flaskehalsene da gjenåpningen inntraff. Priselastisiteten for tilbudssiden er nemlig veldig forskjellig om vi ser på det, på kort eller lengre sikt. Det oppstår fordi det tar lengre tid fra investeringsbeslutning til produksjonskapasiteten reelt økes, samtidig som det blir nødvendig på kort sikt å kjøpe varen/tjenesten, fordi alternativene mangler. På kort sikt kan prisøkningene dermed langt overstige balanseprisen – eller kostnadene ved å produsere varen. Så en tolkning av ‘forbigående’ prispress, er nemlig at disse investeringssyklene tar tid, og høye priser er nettopp det som må til for å få opp kapasiteten.

Ta halvlederbrikker som et eksempel. Mangelen på disse brikkene har gjort at flere bilprodusenter måtte stanse produksjonen midlertidig, knappheten gjorde at brukte biler i USA hoppet opp i pris, og ble omsatt nærmere og nærmere nybilpriser. Industrien for halvlederbrikker er syklisk, og var i en nedgangskonjunktur før pandemien. Viktigere er at det gjerne tar ett-to år fra investeringsbeslutning til ny produserende kapasitet er på plass, ifølge industrien selv. Etterspørselen ble helt klart større da forbruket ble vridd mot elektronikk gjennom pandemien. Men nå har produsenter annonsert ganske store ekspansjonsplaner, samtidig som Kina investerer tydelige beløp for bedre forsyningssikkerhet, og når disse kommer på banen, er det kanskje heller duket for overkapasitet?