Enighet om vedvarende stimuli fra Fed

Til tross for anslagene om sterk vekst var komitémedlemmene enige om at økonomien har langt igjen for å nå målene og at utviklingen fremover er usikker. Komiteen hadde notert seg oppgangen i lange renter, men tolket det som en konsekvens av forventninger om økt økonomisk aktivitet. Komiteen mente det sannsynligvis vil ta noe tid før tilstanden i økonomien har bedret seg nok til at sentralbanken vil vurdere å redusere stimulansene. Riktignok var det noen som mente at rentene burde økes tidligere enn det som var hovedsynet, kanskje allerede i 2022, men de hadde lite behov for a markere meningene nå. Det ble også trukket fram at den ekspansive politikken, med renter nær null og store månedlige verdipapirkjøp, øker risikoen rundt den finansielle stabiliteten. Men heller ikke dette ble løftet særlig høyt. 

Det var relativt små endringer i de viktigste amerikanske aksjeindeksene i går. I Japan har Nikkei 225 falt litt tilbake etter at regjeringen varslet ytterligere innstramminger i smittetiltak. Futures på S&P 500 har steget, og noen knytter det til gårsdagens møtereferat fra Fed som underbygger enigheten om vedvarende stimulanser. Her hjemme skisserte statsministeren en plan for gjenåpning basert på vaksinasjonsutvikling og smittetilstand. Skissen bryter ikke med det som Norges Bank forutsatte i sin pengepolitiske rapport fra mars, og markedsutslagene var dermed moderate. Eksempelvis er EURNOK ned 0,2 prosent fra i går morges, men fortsatt litt opp fra tirsdag. 

I dag kommer tallene for den norske industriproduksjonen i februar. Produksjonen økte med hele 2,5 prosent fra desember til januar og var da 1 prosent høyere enn ett år før. Vi tror oppgangen er substansiell og venter en videre oppgang på 0,5 prosent fra januar til februar. Industrien ble hardt rammet av pandemien i fjor vår, men har hentet seg inn og var i januar på et høyere nivå enn før pandemien slo inn. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike industribransjene. Næringsmiddelindustri, trelast og trevareindustri og møbelindustri skilles seg ut med særlig høy oppgang det siste året. Også metallindustri og oljeraffinering har hatt oppgang. Bransjene som på langt nær har hentet inn produksjonsfallet er verkstedindustri, maskinindustri og verftsindustri. Disse industribransjene leverer i stor grad til petroleumssektoren og er rammet av kostnadskutt og nedgang i oljeinvesteringene.

I år med hovedoppgjør er det normalt forbundsvise forhandlinger der verkstedindustrien leder an. Ut fra aktivitetsutviklingen i denne bransjen skulle en da kunne forvente at lønnskravene ville være lave. I år er det imidlertid et mellomoppgjør. Da foregår forhandlingene mellom LO/YS og NHO (og selvfølgelig mellom en rekke andre organisasjoner) som forhandler på vegne av sine forbund og foreninger. Da vil aktivitetsutviklingen i verkstedindustrien få mindre betydning, og skjermet sektor får en større tyngde. Da forhandlingene startet opp var avstanden mellom partene stor og det ble raskt brudd i forhandlingene. Dermed går oppgjøret til mekling. Den starter i morgen og meklingsfristen løper ut 10. april. Hvis ikke meklingen fører frem, kan det bli streik fra søndag 11. april. 

I eurosonen er aktiviteten fortsatt lav. PMI for tjenestesektoren endte ut på 49,6 for mars. Det er en klar oppgang fra februar og noe høyere det foreløpige estimatet, men en indeks såpass nær 50 tyder på fortsatt stagnasjon. Heldigvis går det bedre i industrien, slik at den samlede PMI-indeksen har steget til 53,2. I Storbritannia er det tydelige tegn til bedring. Her ble PMI for tjenestesektoren 56,3 for mars, rett under det foreløpige anslaget. Den samlede PMI-indeksen ligger omtrent på samme nivå. Dermed er det et klart flertall av bedriftene som melder om økt aktivitet. 

I USA fikk både eksport og import seg en knekk i februar, og handelsunderskuddet ble rekordstort. Pandemieffekter bidrar nok til å trekke ned begge størrelser, men i februar spilte også været en rolle. Importen er omtrent på nivået før pandemien tok til. For eksporten er det derimot et betydelig rom for gjeninnhentning. Med den svake utviklingen i eurosonen kan det se ut til at det vil ta litt tid før amerikansk eksport henter seg inn.