Er det skjulte farer i indeksfond?

Indeksfondene har vist seg «irriterende vanskelig å slå for aktive fond», mener Joakim Embu porteføljeforvalter fra KLP Kapitalforvaltning.

Men billige, det er ikke Ole Jakob Wold, leder av det systematiske forvaltningsteamet i DNB Asset Management (DAM), enig i at de er. 

I podkasten Utbytte diskuterer Wold og Embu indeksfond, deres rolle og om det er mulig å få en bedre risikojustert avkastning i aktive fond. 

Hva er et indeksfond?

Indeksfond er passive, og aktive fond er aktivt forvaltet. 

- I aktive fond gjøres det analyser som danner grunnlag for beslutning rundt hvilke selskaper som til enhver tid finnes i fondenes portefølje. I indeksfond bestemmes dette av en indeksleverandør, eksempelvis MSCI eller Oslo Børs, og forvalterens oppgave er da å kjøpe disse selskapene slik indeksleverandøren har bestemt, sier Wold.

Det er særskilt to forhold som taler for indeksfondenes styrke, påpeker Embu. 

- Det første er at de er veldig brede, noe som gjør at de til enhver tid er investert i de faktorene som driver markedet. Det andre er at indeksfond kan gjøres veldig billige, indeksfondene kan koste ned mot 10 prosent av et aktivt fond, sier Embu. 

«Irriterende vanskelige å slå» 

Han peker også på at disse to forholdene er sterkt medvirkende til at indeksfondene er «irriterende vanskelige å slå» for aktive fond. 

Wold, derimot, er ikke enig i at indeksfondene er «billige». Han ser ikke på prislappen på selve fondet, men hva man får inne i porteføljen til fondene.

- Indeksfond er svindyre. Det er veldig mange selskaper i et indeksfond, i et globalt fond kan det være 1600 selskaper. I markedet skal man høste egenkapitalavkastningen, dersom man kan høste denne til lavere risiko, så er ikke sikkert indeksfond er bedre enn aktive fond. Fond med lavere risiko har i perioder hatt høyere avkastning, sier Wold.

30 prosent lavere risiko

Embu påpeker at hva som driver avkastningen vil over tid variere, eksempelvis var det en god periode for verdifaktoren frem til finanskrisen, mens i etterkant har såkalte lavvolatilitetsselskaper gjort det godt. 

Verdifaktoren kan defineres på forskjellige vis, men felles er at man forsøker å velge etablerte selskaper med lav prising, eksempelvis lav aksjekurs i forhold til selskapets fortjeneste. 

Lavvolatilitet er på samme sett også definert på ulike måter, derimot er kjennetegnene at visse selskaper som viser en grad av stabilitet i aksjekurs, fortjeneste eller lignende.

- Aksjefaktorer varierer over tid, fremover vil det være vanskelig å si om dette er faktoren som vil være vinneren, sier Embu.

Her er imidlertid Wold litt uenig. Han har troen på lavvolatilitetsfaktoren. 

- MSCI sin lavvolatilitetsrisiko har 20 års historikk og har gjort det veldig godt siden oppstarten av denne indeksen, både med like god eller høyere avkastning og 30 prosent lavere risiko. Da er ikke indeksfond billig, og etter mitt syn er det da ikke en effektiv eksponering mot aksjemarkedet. 

Utgjør indeksfond en fare?

Tre av indeksfondene har blitt store i USA og kontrollerer omtrent 25 % av stemmene som avgis på generalforsamlingen, ifølge programleder Haugen. Utgjør det at kapitalen i indeksfondene i USA har gått forbi kapitalen i aktive fond en fare for hvordan markedet virker? 

- Det som skjer er at selskapene får store og konsentrerte eiere som er langsiktige. Det kan være et sunnhetstegn i motsetning til selskaper som har mange kortsiktige aksjonærer. Indeksfondene har fokus på selskapsstyring, men det krever at indeksforvalterne tar samfunnsansvar. Det er ingen motsetning mellom å være en indeksforvalter og være en aktiv eier, sier Embu.

Wold er derimot mer opptatt av aksjemarkedets integritet, hvordan aksjene handles på børs og om viktigheten av at auksjonen foregår mellom parter som har kunnskap om selskapene. 

- Det kan bli et problem med prisingen av selskapene. Et indeksfond driver ikke med analyse, man setter ikke selskapene opp mot hverandre. Dersom det blir for stor andel indeksfond, så vil en større andel av handelen bli hodeløs og prisingen lemfeldig og dårligere, sier Wold.

Investerer utelukkende i egne fond

Joakim Embu mener det er urealistisk at man noen gang kommer i en situasjon hvor dette blir et problem.

- Jeg er uenig i Ole Jakobs utsagn, i et scenario hvor det bare er indeksfond i markedet, så vil gravitasjonen være slik at det vil komme aktive forvaltere som kommer inn og motvirke trenden. Indeksfond «piggybacks» på at andre har gjort vurderingen og funnet en pris [på aksjene]. 

Wolds situasjonsbeskrivelse er ikke helt fremmed for Embu, men de er uenige om det går an å komme i en slik situasjon. 

- Går pendelen for langt, vil det bli et problem, sier Wold. 

Wold investerer utelukkende i fondene han selv forvalter, DNB Global Lavkarbon og et nyopprettet fond DNB Fund - Low Volatility Equities, i tillegg til aksjer arbeidsgiveren i DNB Bank ASA.  Embu har valgt å plassere alt i KLP AksjeVerden Indeks.

Hør hele debatten i podkasten Utbytte.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.