DNB Markets morgenrapport 4. januar:

Er du lei av fokuset på inflasjon?

Vi forventer også at inflasjonstakten skal ta seg opp og bli et tema i Norge i løpet av 2022.

OPP: Vi forventer også at inflasjonstakten skal ta seg opp og bli et tema i Norge i løpet av 2022. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 04. jan 2022
Artikkelen er flere år gammel

En omfattende undersøkelse av profesjonelle investorer gjennomført av Bloomberg avslører hvilke temaer disse ser for seg vil bli viktig i 2022. Inflasjon er fortsatt blant faktorene som nevnes hyppigst, og vil trolig være gjenstand for hyppig diskusjon også i året som kommer. I USA er inflasjonsraten allerede høy, og Fed har gått fra å omtale den som midlertidig til å kutte verdipapirkjøpene sine i en relativt hurtig takt. Rentehevinger ventes kort tid etter. Samme tendens har vi sett i Storbritannia, og vi forventer også at inflasjonstakten skal ta seg opp og bli et tema i Norge i løpet av 2022. Mange bedrifter melder om at de må øke prisene som følge av høyere priser på innsatsvarer, noe som trolig vil bli synlig i prisveksten i løpet av første halvår.
 
Av andre risikomenter som nevnes hyppig i undersøkelsen, glimrer Covid med sitt fravær. Det virker kanskje litt pussig, all den tid vi sitter på hjemmekontor og ser omikron-smitten stige i været. På den annen side rimer det godt med utviklingen vi har sett i markedene gjennom den siste smittebølgen – S&P500 satte ny rekord i går.
 
Risikomoment som derimot nevnes ofte, er Kina og geopolitikk. Både den høyt forgjeldete eiendomssektoren og spenningen mellom Kina og Taiwan er en kilde til bekymring for de profesjonelle investorene. Videre behøver man ikke tenke lenge på Russland, USA og Kina før en finner potensielle kilder til geopolitisk uro. Kanskje blir 2022 året der geopolitikk kommer tilbake på radaren for alvor?
 
Første handledag i det nye året ble for det meste en positiv affære på børsene. I Europa steg de aller fleste børsindeksene. Stoxx 600 endte dagen opp 0,45 prosent og her hjemme åpnet Oslo børs 2022 med en oppgang på om lag ett prosent. I USA noterte S&P500 ny rekord, etter å ha steget 0,64 prosent for dagen. Best utvikling var det likevel på Nasdaq, som steg med 1,2 prosent. I Asia har den gode tendensen stort sett fortsatt, med Topix opp nesten to prosent. Hang Seng har også steget, mens det er svakere utvikling på Shanghai-børsen. CSI300 har falt 0,6 prosent.
 
Krona startet året sideveis. Med få store hendelser, godt risikosentiment og en ganske stabil oljepris, handler EURNOK omtrent der vi startet i går – rett over 10 blank. En liten dollarstyrking løftet USDNOK til 8,85, mens EURUSD er nede i 1,13 - et fall på 0,4 prosent.
 
Oljeprisen har holdt seg ganske stabil i forkant av OPEC-møtet. Det ligger en forventning om at produksjonskuttene skal lettes videre. Så langt er om lag to tredeler av produksjonskuttene reversert, og en økning på 400 000 fat per dag er det ventede utfallet av møtet. En slik moderat økning i produksjonen vil trolig ikke gi store utslag i oljeprisen.  
 
Gassprisene er fremdeles svært volatile og kan se ut til å skulle holde seg høye en stund til. Før jul satte gassprisene stadig nye rekorder, og hadde på et tidspunkt steget over 1000 prosent på under ett år. Ekstra leveranser via LNG-skip, samt noe varmere vær, skapte bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel rett før jul, og gassprisen falt over 60 prosent før nyttår. Lavere flyt fra Russland førte i går til et hopp i prisene på om lag 15 prosent. Samtidig kan rapporter om en reduksjon i kulleksport fra Indonesia trigge økt etterspørsel etter gass fra Kina, India, Japan og Sør-Korea, noe som igjen kan føre til at gassprisene stiger videre i Europa.
 
I går kom det industri-PMIer for Norge, Sverige, USA og eurosonen. Det var ingen store overraskelser. I Norge falt DNB PMI etter å ha steget brått og uventet (trolig som følge av få respondenter) i november. I Sverige falt PMI for fjerde måned på rad, men er fortsatt på et høyt nivå med 61,2. PMIene fra eurosonen og USA var uendret fra flash-estimatet. Underliggende ser vi nå en tendens til at indeksene for priser og leveringstid beveger seg mot normalitet. De er fortsatt på unormale nivåer, men tar steg i rett retning.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Til tross at investorene fortsatt holdt et øye på risikoen knyttet til pandemiutviklingen innledet det amerikanske aksjemarkedet i går det nye året på en positiv fot. Oppgangen var blant annet drevet av oljeprisen, økte renter og salgsoppdateringen fra Tesla. Dow startet året opp 0.7%, mens S&P500 og Nasdaq kunne notere seg for en oppgang på henholdsvis 0.6% og 1.2%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på årets første handelsdag til 88-98% av det daglige gjennomsnittet gjennom det tilbakelagte kvartalet. VIX-indeksen falt samtidig med 3.6% til 16.6 punkter. I rentemarkedet har handelen også kommet i gang igjen og avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene i dag på 1.63%, hvilket er opp 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. 

Etter en lunken start og begrenset aktivitet i går er det en bredere gjenåpning også av de asiatiske markedene i morgentimene i dag. I Japan bidrar utviklingen i USA, en svakere Yen mot USD og støtte av en solid innkjøpssjefsindeks for desember til at Nikkei-indeksen kort før stengetid er opp med 1.8%. De viktigste kinesiske indeksene får også drahjelp av en innkjøpssjefsindeks, men starter likevel året med en nedgang på inntil 0.5%. Svekkelsen kommer blant annet som følge av nye meldinger om lokale nedstengninger. Fra makrosiden får vi i Europa i dag oppdateringer av blant annet franske KPI-tall og tyske ledighetstall for desember. I tillegg kommer i løpet av formiddagen en britisk innkjøpssjefsindeks for samme periode. Blant investorene kommer nok imidlertid interessen i dag i første rekke til å være rettet mot forrige måneds amerikanske ISM-indeks for industrien. Tallene, som også inkludere en indikator for kostnadsutviklingen innen sektoren, legges frem kl 16.00 i ettermiddag norsk tid.               

I oljemarkedet avventes nå en fornyet bekreftelse av OPECs tidligere skisserte planer om en videre opptrapping av eksporten i februar. Aktørene i markedet anser på tross av den siste pandemiutviklingen en reversering av denne planen som mindre sannsynlig. På helt kort sikt ser vi i tillegg at redusert eksportkapasitet fra Libya, det som ser ut til å være lavere produksjon fra Russland enn ventet og samtidig en mulig stans i indonesisk kulleksport bidrar til å holde oljeprisene oppe. WTI-prisen var i USA i går opp med USD 0.70 pr fat til USD 76.09 pr fat og har i morgentimene i dag steget videre til USD 76.34 pr fat. Brent-prisen lå ved stengetid i det norske markedet i går på USD 78.17 pr fat og har i morgentimene i dag steget til USD 79.32 pr fat.

Bakkafrost sendte like før jul ut et resultatvarsel for Q4. Varselet kom som en konsekvens av biologiske utfordringer ved selskapets oppdrettsvirksomhet i Skottland. Etter nedskrivninger indikerte foreløpige tall en operasjonell EBIT på DKK 52 mill for oktober og november. Aksjen reagerte på oppdateringen med et fall på 11%. Kursen stengte i går på NOK 585 pr aksje og verdsettelsen er dermed fortsatt nesten 3% lavere enn der den lå før resultatvarselet. Selskapet har annonsert at en mer fullstendig, men fortsatt foreløpig, oppdatering for hele kvartalet vil bli lagt frem rundt 4. januar. Den endelige Q4-rapporten vil bli publisert 22. februar. For Q4 som helhet venter vi nå en operasjonell EBIT på DKK 165 mill. Snuoperasjonen i UK ser ut til å kunne ta mer tid enn både vi og markedet ellers opprinnelig forventet og vi har en holdanbefaling på Bakkafrost med et kursmål på NOK 630 pr aksje.