Er kapitalhierarkiet endret?

I etterkant av UBS sitt oppkjøp av Credit Suisse, har mange uttrykt overraskelse over at AT1-obligasjonene ble nedskrevet til null.  AT1-obligasjoner (additional tier 1) er en form for gjeld som kan nedskrives under visse betingelser. Det spesielle med oppkjøpet var ikke at obligasjonene ble nedskrevet til null i verdi. Det er, isolert sett, innenfor regelverket for slik gjeld, blant annet når myndighetsstøtte må til.

Det kontroversielle var at gjelden ble skrevet ned i verdi før aksjeverdiene. Dermed tapte gjeldseiere pengene sine, mens aksjeeierne fremdeles sitter igjen med verdier. Det er ikke i tråd med kapitalhierarkiet (for hva som er tryggest kapital), noe som har fått mange til å reagere og stille spørsmål ved praksisen. I går kom en pressemelding fra ECBs overvåkingsenhet for banker og presiserte at det kun er etter full nedskrivning av aksjeverdier at AT1-obligajsoner må skrives ned, noe som tyder på at de ikke vil følge den sveitsiske fremgangsmåten. Gjennom gårsdagen ble det til dels store fall i verdiene på mange andre bankers fondsobligasjoner, trolig drevet av påminnelsen om at dette er risikabel gjeld å sitte med, og ikke nødvendigvis forsterket frykt for at bankene skal gå over ende. Med noe forsikring fra europeiske myndigheter, kan det hende AT1-uroen glir over snart.

Ser man vekk fra bruddet med vanlig kapitalhierarki, var nedskriving av gjelden muligens et ledd i prosessen med å få UBS til å ta over Credit Suisse og forhindre enda større uro i banksektoren. Likevel, med en kjøpspris langt under markedsverdi, og bedret balanse gjennom nedskriving av gjeld, ble dette trolig en god avtale for UBS. Etter å ha falt kraftig fra start i går, har UBS-aksjen steget og er 1,5 prosent høyere enn ved stengetid fredag. Aksjen er fremdeles om lag 15 prosent ned fra uroen begynte. Hvorvidt det er gunstig for finansiell stabilitet med lavere konkurranse og en større bank, synes litt mindre klart.

At myndighetene er raskt på plass med støttetiltak er bra, og en av faktorene som kan gjøre at den pågående uroen ikke blir en krise, på kort sikt. I USA har Fed kommet med massive likviditetstiltak som sørger for at det er nok av penger i systemet, som igjen forhindrer at alt stopper opp. I tillegg har husholdningenes innskudd blitt garantert for, så det er ingen grunn til å løpe og ta ut pengene. Dermed rammes forhåpentligvis ikke bankenes balanse av massive uttak, selv om det er å forvente at regionale banker vil oppleve noe uttrekk. I Europa har ECB vært ute og signalisert at de følger med og har verktøy som kan brukes, samtidig som den sveitsiske nasjonalbanken har vært tungt involvert i å sørge for at Credit Suisse ikke gikk over ende, men ble kjøpt opp av UBS.

Alle tiltakene kan forhindre krise på kort sikt, men har også en kostnad. Mange påpeker at det er problematisk at man stadig ser ut til å havne i situasjoner hvor de som tar risiko (og blir kompensert for det gjennom god avkastning i gode tider), reddes når det går galt. Dersom systemet alltid kan forvente å bli reddet fra de verste utfallene, vil det gi insentiver til å ta unødvendig mye risiko. Det er dermed en vanskelig balansegang også for myndighetene, som må forhindre unødvendig store ringvirkninger av at de som tar risiko går på tap, samtidig som de må forsøke å i alle høyest mulig grad la tapene tilfalle de som har tatt risiko.

En svak start på børsuken snudde og endte med oppgang, både i Europa og USA i går. Stemningen virker i øyeblikket ikke å være krisepreget, og mange venter nok på Fed-møtet onsdag kveld. Flere av de europeiske indeksene steg i går godt over 1 prosent, mens Nasdaq endte opp 0,4 prosent og S&P500 0,8 prosent. Den positive tendensen ser ut til å fortsette i Asia i morgentimene, med CSI300 opp 0,9 prosent. Den amerikanske toårsrenten steg gjennom gårsdagen, og er oppe i 3,97 prosent.

Oljeprisen har fått seg en knekk, og var nede i 70 dollar fatet i går morges. Gjennom gårsdagen steg imidlertid oljeprisen og handler i morgentimene på 73,2 dollar fatet. Krona har, naturlig nok, svingt en del gjennom uroen, og fortsatt å gradvis svekke seg de siste ukene. EURNOK handler på 11,43 i morgentimene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.