Morgenrapport 5. oktober:

Er markedsoptimismen på vei tilbake?

Det var den høyeste daglige oppgangen på mer enn fire måneder. Oppgangen var bredt basert og ga håp om at den vil vare ved.

BRED BASERT: Det var den høyeste daglige oppgangen på mer enn fire måneder. Oppgangen var bredt basert og ga håp om at den vil vare ved. Foto: NTB
Lesetid 7 min lesetid
Publisert 05. okt 2022
Artikkelen er flere år gammel

Markert oppgang i amerikanske aksjer

Det var i alle fall en markert oppgang i amerikanske aksjekurser i går, der S&P 500 steg med hele 3,1 prosent. Det var den høyeste daglige oppgangen på mer enn fire måneder. Oppgangen var bredt basert og ga håp om at den vil vare ved.

Kanskje var det den australske sentralbankens (RBA) beslutning om å heve renten med 25 basispunkter som bidro til optimismen. Det var brede forventninger om at RBA ville heve med 50 basispunkter. Den mindre hevingen kan ha gitt støtet til at sentralbankene vil revurdere planene for innstramming som respons til mer finansielt stress i markedene og svekkede utsikter for realøkonomien.

Svekkelser i arbeidsmarkedet

Gårsdagens tall for antall nye jobber i USA viste et fall på rundt 10 prosent, noe som understøtter at arbeidsmarkedet er i ferd med å svekkes. Det kan tilsi at behovet for fortsatt kraftig renteoppgang er svekket og at markedene kan ha overvurdert hvor høyt opp rentene skal. 10-års statsrente falt like etter arbeidsmarkedstallene, men hentet seg inn utover dagen og noteres nå opp med et par punkter fra i går morges. I valutamarkedet har EURUSD steget med 1,3 prosent det siste døgnet, mens EURNOK er ned med 0,3 prosent. Kronen har dermed styrket seg med 1,6 prosent mot dollar.

Norske eiendomstall

I dag legger Eiendom Norges frem tall for bruktboligmarkedet i september. I august steg den sesongjusterte prisindeksen med 0,6 prosent. Vi venter at prisene i september falt med 0,2 prosent. Svekkelsen i husholdningens kjøpekraft gjennom høy inflasjon og økte renter, og utsikter til videre renteoppgang tror vi etter hvert vil dempe prisene i boligmarkedet noe. Vi venter også en viss økning i antall boliger for salg i forhold til antall omsatte boliger.

Norsk statsbudsjett legges fram

Torsdag legger regjeringen frem sitt budsjettforslag for 2023. De fullstendige budsjettdokumentene og pressemeldingene legges frem kl 10:00. Klokken 08:00 presenteres noen få nøkkeltall: Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, uttaksprosent og endringen i den finanspolitiske indikatoren. I tillegg legges det vanligvis frem vekstanslag for fastlands-BNP og sysselsetting, samt ledighetstall kl 8.

Finansministeren varslet i slutten av august at budsjettet ville bli stramt. Svekkelsen av de økonomiske utsiktene de siste ukene tilsier at behovet for å stramme til i budsjettet er blitt mindre. På den annen side har rentene steget mer enn det regjeringen la til grunn før sommeren og det er utsikter til ytterligere renteoppgang.

Da Norges Bank la frem sine anslag for renten, baserte den seg blant annet på at finanspolitikken blir strammet inn. Målt ved det finanspolitiske indikatoren anslo Norge Bank en negativ budsjettimpuls på 1,7 prosentpoeng. En stram finanspolitikk vil lette på behovet for å stramme til i pengepolitikken. Skulle derimot finanspolitikken ikke bli så stram som forutsatt, vil Norges Bank kunne sette renten raskere og mer opp en anslått.

Behov for innstramming var trolig en viktig motivasjon for den skattepakken regjeringen la frem i forrige uke. Samlet sett venter vi at regjeringen legger frem et budsjett med tydelig innstramming, men der offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP, stiger fra et allerede høyt nivå.

I finansministerens foredrag før regjeringens budsjettkonferanse i august viste Vedum til at arbeidsledigheten var lav og prisveksten høy. Han slo fast at «Vi må bruke mindre penger, ikke mer», og la frem en figur som viste at oljepengebruken i år blir langt høyere enn i årene forut for koronakrisen. I revidert budsjett fra mai anslo regjeringen en vekst i fastlands-BNP på 2,3 prosent i 2023 og en nedgang i registrert ledighet fra 1,8 prosent i år til 1,7 prosent i 2023. Noe anslag for inflasjonen dristet den seg ikke til å legge frem.

De økonomiske utsiktene har imidlertid endret seg markert den siste tiden. NHOs næringslivsbarometer, som ble lagt frem i går, viste svekket optimisme og markedsutsikter. PMI-indeksen for industrien har svekket seg over flere måneder. Norges Banks siste regionale nettverksrapport viste en tydelig oppbremsing i produksjonen de siste månedene og forventinger om nedgang i produksjonen fremover for flere næringer.

I sin pengepolitiske rapport fra september anslo Norges Bank en nedgang i fastlands-BNP neste år. Statistisk sentralbyrå var litt mer optimistisk i sin septemberrapport med et anslag på 1,5 prosent. Det var likevel lavere enn regjeringens anslag fra mai. Selv om utsiktene for økonomien er svekket, vil trolig regjeringen legge vekt på at finanspolitikken skal understøtte pengepolitikken og dempe behovet for vesentlig høyere renter. I så fall må budsjettet strammes tydelig til.

Aksjemarkedet i dag av Ole-Andreas Krohn

RENTEHÅP, OPEC-MØTE, EURO-PMI OG US ADP- & ISM-TALL 

Færre ledige stillinger ved utgangen av august enn ventet ga ny næring til håpet om at Fed vil være mer tilbakeholdne med renteøkningene fremover og gjorde i kombinasjon med positive selskapsnyheter, høyere oljepris og en noe lavere USD at det amerikanske aksjemarkedet løftet seg videre i går. Dow fortsatte opp 2.8%, S&P500 steg med 3.1% og Nasdaq sluttet opp 3.3%. VIX-indeksen var ned 3.4% og endte på 29.1 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 106-117% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Futureskontrakten på S&P 500 peker i morgentimene imidlertid mot en åpning ned 0.5% i USA senere i ettermiddag, mens renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger på 3.64%. Avkastningskravet ligger dermed 6 basispunkter høyere enn ved stengetid i det norske markedet i går.

Med drahjelp av renteforventningene i USA stiger de asiatiske markedene så langt i dag og i Japan er Nikkei kort før stengetid opp 0.5%. Før åpning og utover formiddagen får vi en rekke oppdaterte europeiske innkjøpssjefsindekser fra tjenestesektoren. Forventningene til disse er allerede på forhånd lave og det ser ut som vi må få verdier på nedre halvdel av 40-tallet dersom de skal kunne snu den kortsiktige stemningen i negativ retning. I ettermiddag får vi så de første månedlige amerikanske arbeidsmarkedstallene for september. Lønnshåndteringsselskapet ADP legger frem tall for veksten i privat sysselsetting gjennom forrige måned. Veksten er ventet å ha vært på 200k nye stillinger. Like før stengetid i det norske markedet i ettermiddag får vi i tillegg den ISM indeksen for tjenestesektoren. Mens stemningen i industrien mandag ble oppgitt å være noe svakere enn ventet og kom inn på 50.9 punkter er det ventet at stemningen i tjenestesektoren er noe bedre og vil komme inn på 56 punkter.

I oljemarkedet ser det ut som aktørene har innfunnet seg med at spørsmålet som i dag vil bli avklart er hvor mye OPEC+ legger opp til å kutte produksjonen med fra november. Ettersom flere medlemsland imidlertid ikke har løftet produksjonen til et nivå som tilsvarer kvotene kan det bli en differanse i hva OPEC sier og hva markedet faktisk vil oppfatte som det reelle kuttet. WTI-prisen i USA steg i går med USD 3.08 pr fat til USD 86.30 pr fat og ligger i morgentimene i dag på USD 86.17 pr fat.  Brent-prisen ligger før åpning i Europa på USD 91.49 pr fat, hvilket er opp USD 0.54 pr fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Etter hvert som støvet legger seg etter dagens OPEC+-møte vil interessen i ettermiddag rette seg både mot oppdateringen av de amerikanske oljelagertallene og mot hvordan amerikanske myndigheter med den nye informasjonen vil håndtere en videre tapping av de strategiske reservene.

I bulkmarkedet gjør en lav ordrebok og dermed tilsvarende lave utsikter til flåtevekst at tilbudssiden etter vårt syn ser stram ut fremover. Utfordringen for selskapene i sektoren er da i større grad etterspørselsutviklingen. Dette er også reflektert i kursene og etter at Golden Ocean i går stengte på NOK 86 pr aksje er verdsettelsen fortsatt ned nesten 45% siden toppen i midten av mai. Lavere aktivitet i Kina og globale resesjonsbekymringer bør i stor utstrekning imidlertid allerede være priset inn og risikobildet fremover ser etter vår mening mer attraktivt ut. Tar vi utgangspunkt i dagens skipsverdier, basert på transaksjoner gjort i markedet, får vi en estimert netto underliggende verdi på selskapets flåte av 88 fartøy på NOK 106 pr aksje. Vår anbefalingshorisont er imidlertid 12-måneder og ser vi på forventede verdier ett år frem får vi en estimert underliggende verdi på NOK 130 pr aksje. Videre venter vi at selskapet ved Q3-fremleggelsen i slutten av november vil annonsere et kvartalsutbytte på USD 0.40 pr aksje. For 2023-2024 ser vi med våre utbytteestimater og basert på gårsdagens sluttkurs en direkteavkastning på over 20%. Vi har en kjøpsanbefaling på Golden Ocean med et kursmål på NOK 150 pr aksje. Ved kursmålet vil direkteavkastningen på våre estimater for 2022-2024 fortsatte ligge på rundt 13%. Selskapet annonserte etter stengetid i går at de nå har autorisert et tilbakekjøpsprogram på inntil USD 100 mill gjennom de neste 12 måneder, og at programmet har satt en øvre grense på USD 10 pr aksje for å foreta kjøpene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.