Er rentetoppen i sikte?

Markedene bærer preg av en økende tro på at trykket i kalddusjen fra sentralbankene er i ferd med å avta. Rett nok framstår arbeidsmarkedene fortsatt som svært sterke, og dagens payrollsstatistikk fra USA ventes ikke å rokke ved det inntrykket.

Men inflasjonstall har vært lavere enn ventet både i USA og i eurosonen, og aktivitetsindekser – inkludert gårsdagens ISM fra USA - viser klare tegn til nedkjøling i økonomiene. Sentralbanksjef Powell ga næring til håpet om en snarlig rentetopp i USA, særlig da han i forbindelse med en tale onsdag kveld sa at han og kollegaene ikke ønsker å «overtighten», altså å overdrive den pengepolitiske innstramningen.

Powells uttalelser har satt avtrykk i markedene også det siste døgnet. Europeiske Stoxx 600 gjorde et byks ved åpning, og endte 0,9 prosent høyere enn dagen før. I USA, der den positive reaksjonen kom allerede onsdag, var utviklingen mer sideveis.

Fallet i lange renter har fortsatt. Renta på tiårige amerikanske statsobligasjoner noteres til 3,54 prosent, seks basispunkter lavere enn torsdag morgen og nesten 70 basispunkter lavere enn for en drøy måned siden. Den tyske, franske og italienske tiåringen falt med mellom 12 og 18 basispunkter i går, mens den norske tiåringen skilte seg ut med et fall på bare tre basispunkter, til 3,13 prosent.

Luften fortsetter å sive ut av dollaren. EURUSD handles nå rett over 1,05, 0,8 prosent høyere enn i går morges. USDNOK har falt tilsvarende mye, med åtte øre til 9,73. Begge har beveget seg mye fra henholdsvis bunnen og toppen fra slutten av september, på henholdsvis 0,9594 og 10,88.

Vi tror den amerikanske rentetoppen er nær. Etter kraftige hint hersker det lite tvil om at Fed etter fire hevinger på 75 basispunkter på rad nøyer seg med 50 basispunkter den 14. desember. Da er øvre intervallet for Fed Funds-renta oppe i 4,50 prosent. Vi venter at Fed avslutter rentehevingene etter ytterligere 25 basispunkter i januar, men er ikke uenig i markedsprisingen, som indikerer en viss sannsynlighet for nok en heving i mars, til en rentetopp på 5 prosent.

Utsiktene for ECBs renter framstår som mye mer uklare. Det hersker etter hvert liten tvil om at majoriteten i renterådet er innstilt på å heve renten videre gjennom vinteren, til tross for svake økonomiske nøkkeltall. I referatet fra rentemøtet i oktober kunne vi lese at mange mente at en moderat resesjon i seg selv neppe vil bidra nok til å få bukt med inflasjonen. I natt understreket Lagarde at sentralbanker må levere politikk som forankrer inflasjonsforventningene rundt målet.

Vi heller mot at ECB også skifter takt den 15. desember, og nøyer seg med en heving på 50 basispunkter etter 75 basispunkter på de siste to møtene. I utgangpunktet hadde vi sett for oss en pause etter dette, som følge av en markert resesjon i eurosonen. Nå er vi i ferd med å revurdere disse prognosene. Aktivitetsindekser signaliserer så langt en økonomisk nedbremsing som er langt mindre markert enn vi hadde sett for oss.

Gårsdagens tall viste at arbeidsledigheten falt til 6,5 prosent i oktober, et rekordlavt nivå. Energisituasjonen ser også mindre dyster ut enn vi hadde fryktet, etter at kontinental-Europa har lykkes i å fylle slunkne gasslagre til randen. Sammen med en uvanlig varm høst har det bidratt til at gassprisene har falt mye. Men: Utfallsrommet for vinteren er åpenbart stort og uvisst, og sterkt avhengig av temperaturer og værforhold som vil påvirke både etterspørsel etter og produksjon av energi.

Norges Bank, som har et usedvanlig skarpt rentevåpen som følge av sterkt forgjeldede husholdninger, reduserte rentehevingstempoet til 25 basispunkter allerede i november. De vil høyst sannsynlig holde seg til kvartinger, så spørsmålet er hvor mange det blir av dem. Vi tror rentetoppen blir på 3,25 prosent i mars neste år, godt i tråd med det markedet priser inn. Hva Norges Bank selv tror om saken får vi vite 15. desember. Før det får vi noen siste, viktige brikker til puslespillet.

Dersom vi får rett i at dagens tall for registrert arbeidsledighet i november ble liggende på historisk lave 1,6 prosent, et knepp lavere enn Norges Banks og konsensus’ anslag på 1,7 prosent, vil det forsterke inntrykket av at økonomien holder seg bedre oppe enn sentralbanken har ventet. Neste uke er regionalt nettverk, inflasjon og boligpriser høydepunkter på kalenderen.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.