Er Trump-seier positivt for dollaren?

Som kjent har renteoppgangen den siste tiden gått sammen med sterke amerikanske nøkkeltall, signaler om mer gradvise rentekutt fra Fed og økt sannsynlighet for en Trump-seier i presidentvalget. I samme periode har dollaren styrket seg til det sterkeste nivået siden i sommer, og EURUSD handler nå nær 1.08. 

Essensen av Trumps politikk for økonomien virker å være økt importtoll, utsendelse av illegale immigranter og ekspansiv finanspolitikk. Som Knut skrev om på mandag, så tror vi at både toll og lavere arbeidsstyrke bidrar til høyere inflasjon og at Fed må holde rentene høyere enn om Harris skulle vinne valget. Samtidig er det rimelig å vente at USAs handelspartnere vil svare med samme mynt, hvilket kan bety høyere renter også i andre land. Det bør dempe utslagene på rentedifferansen. Selv om Trump går til valg på en ekspansiv finanspolitikk, så vil det ta tid før vi ser de positive effektene på investeringene. Samtidig vil høyere lønnsvekst og høyere inflasjon treffe veksttakten raskere, og vi stiller oss noe undrende til markedets forventning om en ny runde med ‘US exceptionalism’. Dessuten, skulle økt geopolitisk usikkerhet følge i kjølvannet av økte tollsatser, må dette balanseres mot økt bekymring for en stadig økende amerikansk statsgjeld. Endelig, markedene er langt mer forberedt på hva det innebærer med Trump i Det hvite hus nå enn for åtte år siden. Det kan bety at vi denne gangen kanskje tar ut mye av markedsbevegelsene på forhånd. 

Det var ikke spesielt overraskende å se Norges Banks utlånsundersøkelse vise en betydelig økning i etterspørselen etter fastrentelån fra husholdningene i 3. kvartal. Rentefallet gjennom sommeren gjorde fastrente mer attraktivt relativt til flytende rente, fikk bred medieomtale og etterspørselen bidro å våre øyne til den påfølgende renteoppgangen (og justeringen av fastrenter) som fulgte. Bankene rapporterer om at etterspørselen etter boliglån har økt, og økt mer enn ventet, de siste kvartalene. Det sammenfaller med tallene for kredittvekst som viser at husholdningenes kredittvekst bunnet ut tidlig i våres og siden har tendert oppover, i takt med at man ble sikrere på at rentetoppen var nådd og en parallell bedring i boligmarkedet. Fremover venter imidlertid bankene ikke noen videre vekst i låneetterspørselen. 

Den samlede etterspørselen etter lån blant bedriftene var ganske uendret, selv om andelen fastrentelån økte litt. Bedriftene knyttet til næringseiendom og eiendomsutvikling blir som vanlig viet litt ekstra oppmerksomhet. Selv om nær halvparten av bankene melder om noe økt risiko for at låntakere innen disse sektorene kan komme i brudd med rentedekningsgrad eller egenkapitalandel, har disse andelene vært ganske uforandret de siste årene. 

Etter at lange renter har steget noe tidligere i uken, endte gårsdagen med fall i lange renter. Europeiske 10 års statsrenter falt 4bp, i USA var fallet på 6bp, mens her hjemme var 10 års statsrente uendret. Gårsdagens PMI-er fra euroområdet peker ikke mot noe oppsving av betydning ennå. Industri-PMI-en steg riktignok noe, men er fortsatt på et lavt nivå. Selv om nivået på den samlede indeksen peker mot moderat vekst i BNP, er svakere tall for sysselsettingskomponentene en grunn til bekymring. Ellers ble det en ganske blandet dag for aksjemarkedet. Kvartalsrapporteringen fortsetter å prege utviklingen, og blant annet leverte Tesla gode resultater og rapporterte om bedre utsikter, og steg over 5 prosent.