Eskalering i Midtøsten, Brent stiger

Prisen på et fat nordsjøolje (Brent) steg med 3 dollar på tirsdag og fortsatte oppgangen til rundt 75 dollar i går, etter ytterligere eskalering i Midtøsten. Iran avfyrte rundt 200 missiler mot Israel som gjengjeldelse for drap på militante ledere, blant annet Hizbollah-lederen. Det nasjonale militæret i Israel og amerikanske væpnede styrker samarbeidet om et forsvar. Selv om skadene ser ut til å være begrensede, er tonen nå mer aggressiv enn sist gang Iran avfyrte missiler mot Israel, i april. Statsminister Netanyahu har offentlig uttalt at Israel vil gjengjelde tirsdagens missilangrep, men ingenting er bekreftet, og det ventes på ytterligere signaler fra Israel. 

Dersom Israel skulle svare med et større motangrep som eskalerer til en regional konflikt, kan Irans oljeproduksjon bli påvirket. Iran produserer omtrent 3,3 millioner fat per dag, men dette har OPEC mulighet til å kompensere for ved bortfall. Enda viktigere er Hormuzstredet, hvor rundt 20 millioner fat olje og oljeprodukter passerer daglig. Stenging av dette stredet vil ha betydelig effekt på oljeprisen. Imidlertid er det svært liten sannsynlighet for at Iran stenger tilgangen, med mindre situasjonen virkelig kommer ut av kontroll.

Lange renter steg gjennom gårsdagen. Renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner er opp 6bp og handles rundt 3,79 prosent. Den norske steg med rundt 10bp. Kronen fikk noe medvind av høyere oljepris, EURNOK og USDNOK noteres til henholdsvis 11,69 og 10,59, men usikkerheten rundt situasjonen i Midtøsten får investorer til å søke trygge havner, som dollaren. Oslo Børs steg rundt 1 prosent i går, på høyere oljepris, mens de andre vestlige børsene holdt seg relativt flate. 

Inflasjonen i eurosonen fortsatte å falle, men arbeidsledigheten forble uendret på 6,4 prosent. I tråd med markedets forventning falt både kjerne- og totalinflasjonen til henholdsvis 2,7 og 1,8 prosent i september. På forhånd fikk vi svake inflasjonstall fra Frankrike og Spania som bidro til å trekke ned forventningene til eurosonen som helhet. Imidlertid forblir det innenlandske prispresset høyt, med en tjenesteinflasjon på rundt 4 prosent. Selv om både vi og ECB forventer at den underliggende prisveksten vil avta gradvis fremover, gir en vedvarende høy tjenesteinflasjon noe grunn til bekymring. Lagarde har dog nylig uttalt at ECB har blitt mer overbevist om at inflasjonen vil komme ned til målet, og at dette tas i betraktning på det kommende rentemøtet i oktober.

Markedet forventer nå seks rentekutt på 25bp over de neste seks rentemøtene fra ECB. Til sammenligning var det priset inn omtrent fem kutt i midten av september. Forskjellen skyldes hovedsakelig at et kutt på det kommende rentemøtet i oktober nå virker mye mer sannsynlig, etter nøkkeltall som signaliserer noe svakere vekstutsikter. 

På dagens nøkkeltallkalender finner vi antall førstegangssøkere til ledighetstrygd og tjeneste-ISM for USA. Tjeneste-ISM steg til 51,5 i august, etter å ha falt under 50-grensen i juni. For september forventer vi at indeksen holder seg uendret, ettersom forbrukernes etterspørsel virker solid denne høsten. Et tall rundt dette vil trolig ikke påvirke markedet i stor grad, men en negativ overraskelse kan bidra til å øke sannsynligheten for ytterligere et rentekutt på 50 basispunkter fra Fed i november. Førstegangssøkere til arbeidsledighetstrygd for september og tall for nye ordre i august publiseres også senere i dag.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.