Et annerledes år, en annerledes årstale

Sentralbanksjefen avholdte i går sin årlige tale. Temaet var koronapandemien og hvordan norsk og internasjonal økonomi påvirkes. Han trekker bl.a. frem flere lange trender som har blitt tydeligere under krisen, for eksempel begrenset pengepolitisk handlingsrom, stagnerende internasjonal handel og fallende produktivitetsvekst. Det understrekes hvordan krisen har rammet befolkningen svært skjevt, og trolig vil sette varige spor i økonomien. 

Pandemien kan også vise seg å være et viktig vendepunkt for finanspolitikken både her og i utlandet. Les Kyrres kommentar på årstalen her. I dagens morgenrapport vil jeg omtale noen av temaene som skiller seg ut fra talen.

Hardt rammet

Arbeidsmarkedet er hardt rammet av pandemien, og vil være preget i lang tid fremover. Næringene er ulikt rammet og dette kan føre til strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Her trekker sentralbanksjefen fram reisebransjen som et mulig eksempel. 

Både næringslivet og arbeidsstyrken kan komme til å måtte omstille seg, noe som tar tid. Dette risikerer å dempe produktivitetsnivået, som allerede har vært fallende i lang tid. Søkelyset på de langsiktige utfordringene i det norske arbeidsmarkedet minner om bekymringene som Fed har fremhevet i USA. Forskjellen er at Fed knytter utviklingen i arbeidsstyrken direkte til eventuelle innstramninger i pengepolitikken, mens Olsens fokus her er mer på de langsiktige, strukturelle utfordringene i norsk økonomi, heller en rent pengepolitisk. Men selve bekymringen er allikevel påfallende lik.

861.000 nye arbeidsløse

I dag kom det ukentlige tall på antall nye arbeidsløse i USA (initial jobless claims). Tallene var vesentlig høyere enn ventet. Antall nye arbeidsløse økte med 861.000, samtidig som forrige ukes tall også ble kraftig oppjustert. Tallene bidrar til å understøtte Feds syn på at arbeidsmarkedet fortsatt er svært sårbart, og ennå ikke har kommet seg inn i en trygg gjeninnhenting.

Økende statlig gjeld

Finanspolitikken er sentral for å få oss gjennom krisen, men Olsen var tydelig på at pengebruken må reduseres når den verste krisen er over. Bekymringer for den offentlige pengebruken, både her og i utlandet er et fremtredende tema i talen. Handlingsrommet i pengepolitikken er stadig mer begrenset, og finanspolitikken får en viktigere rolle innen aktiv konjunkturstyring. Da blir det nødvendig å begrense pengebruken i oppgangstider, men det har ikke skjedd etter de siste resesjonene i Norge eller mange andre steder. Statsfinansielt er vi allikevel i en bedre posisjon enn de fleste andre land, som kan slite etter krisen om de ikke reduserer gjeldsnivåene. En rapport fra Institute of International Finance viste senest på onsdag at gjelda i for eksempel Frankrike og Spania har økt med over 50 %, hvorav om lag halvparten er statlig gjeld.

For avhengig av olje

Olsen påpeker allikevel at statsbudsjettet er for avhengig av oljefondet. Handlingsregelen har vært et viktig verktøy for å begrense bruken av oljefondet, men da fondet har økt i verdi har også andelen av budsjettet finansiert via det gått kraftig opp. I 2020 var hver fjerde krone fra oljefondet, men også i mer «normale» år er andelen høy (ca. hver sjette krone). Samtidig kommer Olsen med en advarsel om at avkastningen på fondet sannsynligvis kommer til å være noe lavere fremover, for eksempel på grunn av lavere rentenivåer. Det blir viktig å ikke være for avhengig av denne finansieringskilden, ikke minst pga. den variasjonen i avkastningen på fondet som en må regne med.

Bred nedgang

Apropos finansmarkedet, i går fortsatte den brede nedgangen i mange aksjemarkeder.  Oslo Børs falt markert og S&P var på sitt laveste nivå siden slutten av januar. Dollaren svekket seg i går, men har tatt seg litt opp igjen i natt. I Asia går aksjene for det meste i rødt denne morgenen, sammen med mange amerikanske og europeiske futures. Trendene følger fallet i oljeprisen, og kan også være en konsekvens av økningen i den amerikanske tiåringen de siste dagene.

Positiv konklusjon

Konklusjonen i årstalen var positiv – vi er på vei mot lysere tider. I går anbefalte forskere i en fremtredende medisinsk journal å prioritere å gi så mange som mulig første dose av Pfizer vaksinen, grunnet høy effektivitet. Om implementert, kunne dette vesentlig akselerert den europeiske (og norske) vaksinestrategien. I dag får vi flash PMI-er for tjenester og industri i eurosonen, UK og USA. Moderate svekkelser ventes, da økonomiene ennå begrenses av pandemien.