Et fall i aksjemarkedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Etter å ha skrevet om rekord-august i globale aksjemarkeder tidligere denne uken, var det kanskje på sin plass at det kom et fall i aksjemarkedene i går. Teknologitunge Nasdaq falt nesten 5 prosent, S&P500 var ned 3,5 prosent og Dow Jones 2,8 prosent. Dette kom etter en svak dag på europeiske børser, illustrert ved et fall i Stoxx600 på 1,4 prosent. Asiatiske børser har fulgt samme mønster, med CSI300, Hang Seng og Nikkei ned mellom 1,3 og 1,8 prosent i skrivende stund.

Fallet kan ikke knyttes til en spesiell hendelse som tilsier endring i risikosentiment, men forklares av de fleste som profittaking – prisene har steget så mye at enkelte vil realisere gevinsten. Illustrert ved femdoblingen av Tesla siden mars, hvor 200 dollar prisøkning har kommet siden 11. august, fremstår det foreløpig som en plausibel forklaring. Forklaringen støttes også av at vi ikke har hatt tilsvarende store bevegelser i rentemarkedene. Dermed var trolig dette et aksjespesifikt tilfelle. Hvor mye uro det blir i markedet som følge av bevegelsen i seg selv, gjenstår å se. 

Vil gli over

Oljeprisen har tikket noe ned, fra 46 dollar fatet på onsdag og handler på 43,6 dollar fatet. Motsvarende bevegelse har vi sett i krona, som har svekket seg fra 10,45 til 10,56 i samme periode.

Boligprisene steg med 0,3 prosent justert for sesongfaktorer i august. Det var noe lavere enn 0,7 prosent som vi hadde forventet. Vi tror perioden med kraftig prisvekst som følge av nullrenter er i ferd med å gli over, og at prisene vil utvikle seg i et roligere tempo framover. Likevel anslår vi at lave renter og norske husholdninger i en god finansiell stilling vil holde etterspørselen etter bolig oppe utover høsten og inn i neste år.

Omsetningen var god i august, med 10,2 prosent flere solgte boliger enn i samme måned i 2019. Dette til tross for at det ble lagt ut 8,2 prosent færre boliger til salgs. Disse tallene svinger noe og er ikke direkte indikatorer for prisutviklingen i seg selv. På lengre sikt vil varig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel være prisdrivende. Det er grunnen til at Eiendom Norge pekte på utviklingen for igangsatte boliger i Oslo. Deres argument er at det med få igangsatte boliger vil bli for lav tilførsel av nye boliger i tiden som kommer, og dermed vil prisene fortsette å stige. 

Folk trenger plass, og vil bo mindre urbant

Med mye fokus på, og frykt for, varig høy prisvekst i Oslo-området, kan det være fristende å trekke fram et par momenter som er prisdempende. Dersom markedet fungerer, vil økte priser i seg selv stimulere til at flere prosjekter, som i utgangspunktet ikke var lønnsomme med lavere priser, blir satt i gang. Det vil hjelpe på langsiktig balanse ved å øke tilbudet.

I tillegg vil høyere priser, i kombinasjon med mulighetene for å jobbe mer på hjemmekontor, kunne føre til at flere som bor i byen vil ønske å realisere gevinsten og bo større, men mindre urbant. Dessuten vil en økonomi som har vært gjennom en pandemi innebære svakere arbeids- og lønnsutsikter, som igjen virker dempende på husholdningenes evne til å være med å presse prisene opp, selv om rentene er lave (men ser ut til å skulle øke noe i 2022). I hvilken grad prismekanismer hjelper med å balansere tilbud og etterspørsel vil tiden vise. 

Forsiktige med å øke bemannningen

Det blir svakere utvikling i det europeiske arbeidsmarkedet framover. Utviklingen i tjeneste-PMI-ene indikerer god vekst - økning i aktivitet. Likevel har det oppstått et sprik hvor utsiktene for sysselsetting henger etter. En grunn til at dette er tilfellet, kan være at mange bedrifter ikke har nedbemannet under krisen, men fått arbeidere ut i midlertidige permitteringsordninger i stedet. Dermed kan det hende de ikke rapporterer tilbakekalling av disse arbeiderne som økt sysselsetting. En annen forklaring kan være at flere bedrifter rett og slett vil være forsiktige med å øke bemanningen fordi utsiktene er usikre fremover.

Detaljhandelen i eurosonen falt overraskende med 1,3 prosent i juli. Det var på forhånd ventet at denne skulle fortsette å stige med om lag 1 prosent, etter god vekst i mai og juni. Tallene underbygger hvordan koronapandemien har truffet forskjellige økonomier ulikt. Det er de sørlige økonomiene i Europa, som blant annet er avhengige av turisme, som driver fallet. I Norge har til sammenligning detaljomsetningsindeksen vist kraftig vekst i april, mai, juni og juli.