Et lite hvileskjær, men fortsatt uro

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Smittetallene viste for første gang flere nye tilfeller utenfor Kinas grenser enn innenfor, noe flere tar som et tegn på at viruset har nådd toppen i Kina. Børsutviklingen var blandet både i Europa og i USA, men økt usikkerhet om utviklingen for viruset i USA har bidratt til svakere utvikling i Asia-tid.  

Særlig siden det nå kan se ut som om smitten nå også har blitt overført fra personer som ikke har vært i utlandet. I rentemarkedet har vi fått nye bunnoteringer for den amerikanske 10-åringen, under 1,30 prosent. I flere europeiske land steg imidlertid de lange rentene noe gjennom dagen i går.

For oljemarkedet er imidlertid den videre spredningen fortsatt entydige dårlige nyheter, og oljeprisen har falt med ytterligere 3,5 prosent siden i går morges og handles nå under $53/fatet. Så lav har ikke oljeprisen vært siden ruskeværet i finansmarkedene mot slutten av 2018. Dermed er det heller ikke overraskende at den norske kronen svekket seg videre, og nådde 10,26 mot euro og 9,40 mot dollar.

«Schwarze null»

Der vi har vår rettesnor for finanspolitikken gjennom handlingsregelen, har Tyskland sin «Schwarze null». En regel om et balansert føderalt budsjett hvert eneste år som ble introdusert etter finanskrisen i 2009 og som er nedfelt i grunnloven. Presset på Tyskland for å øke stimulansene over offentlige budsjetter er ikke av ny dato, men har økt i takt med at veksten har bremset opp til å bli den svakeste siden eurokrisen, samtidig som ledigheten stiger i stadig flere delstater.

Ifølge kilder i regjeringsapparatet jobber finansminister Scholz med en plan om en midlertidig suspensjon av budsjettregelen, i første omgang for å avhjelpe kommuner og byer med høy gjeldsgrad. ECB-sjef Lagarde var, ikke overraskende, raskt ute med å berømme et slikt initiativ. Sentralbanken har lenge tatt til orde for at finanspolitikken, i de landene som har finanspolitisk handlingsrom, må spille en viktigere rolle nå som pengepolitikkens verktøykasse begynner å bli tom. Om det ubekreftede forslaget vil se dagens lys er imidlertid høyst usikkert. Det kreves to tredjedelers flertall for en slik midlertidig suspensjon, og allerede i går var koalisjonspartnerne i CDU ute og avviste forslaget.

Boligmarkedet i USA 

Boligmarkedet i USA er fortsatt sterkt. Tallene for nyboligomsetningen viste sterk vekst fra desember til januar (7,9 prosent!), og det etter at tallene for desember ble opprevidert med 2,7 prosentpoeng til 2,3 prosent. Omsetningstakten er dermed den høyeste siden 2007. Bra vekst, lav ledighet og lave renter har bidratt til en solid husholdningssektor, og vi tror boliginvesteringene vil bidra til å løfte veksten i 2020.

Svakt forbruk hjemme 

Nøkkeltallskalenderen i dag er endelig litt mer innholdsrik enn hva tilfellet har vært tidligere i uken, uten at det nødvendigvis har potensialet til å overdøve nyhetene om virusspredningen. Først ut er detaljomsetningstallene her hjemme. Det kraftige fallet på 2,0 prosent fra november til desember skyldes delvis at Black Friday løftet omsetningen i november, men forbruket har uansett utviklet seg svakt mot slutten av fjoråret. Dermed blir også farten inn i 2020 svakere, og selv om Norges Bank har ventet at forbruksveksten vil avta, har utviklingen vært på den svake siden. Vi mener utsiktene tilsier at forbruksveksten blir moderat fremover. Fra desember til januar ser vi for oss en vekst på 0,5 prosent, lavere enn konsensusanslaget på 1,2 prosent.

Og i Sverige …

I Sverige har det private forbruket holdt seg oppe til tross for at veksten i økonomien har bremset og forbrukertilliten har vært laber. Inntektsveksten har imidlertid vært god og rentene lave. Vi tror derfor ikke på noe markert brems i forbruket i Sverige, men tror likevel tallene for januar vil vise en svak start på året.

Ordretallene for varige goder fra USA er ventet å vise en svak utvikling i januar, men det er for tidlig til å være en indikasjon på konsekvenser av koronaviruset.