Et mulig vendepunkt i markedene?

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen:

Riktig nok ble oppgangen i går mye mindre (i USA steg S&P500 1,2 prosent), men det er likevel første gang siden 12. februar vi har sett to påfølgende dager med oppgang. Noen vil nok derfor lure på om dette kan være et viktig vendepunkt. Det var særlig nyheten om den finanspolitiske pakken på 2000 mrd. dollar, som i går ble vedtatt (uten at noen stemte mot) i Senatet, som løftet markedene på tirsdag.

Trolig har også Feds signaler om ubegrenset QE virket positivt inn. Sterke tiltak har blitt lansert også i Europa, og de vil åpenbart bidra til å bremse nedturen.

To faktorer gjør oss skeptiske 

På den annen siden er det to faktorer som gjør at vi er skeptiske til at det vi har sett de siste dagene, er et vendepunkt. For det første vil makroutviklingen bli særdeles svak utover i andre kvartal til tross for alle tiltakene, og de vil ikke hindre en kraftig resesjon, som normalt gir større børsfall enn det vi har sett så langt.

For det andre er det stor usikkerhet rundt hvordan det vil gå med smittebekjempelsen. Særlig i USA, der Trump indikerer nedtrapping allerede i midten av april, synes risikoen stor for at epidemien kan eskalere. I så fall betyr nok det nye negative overraskelser for markedet. Nattens relativt svake utvikling på børsene i Asia og S&P «futures» tyder heller ikke på at børsoppgangen vil fortsette i USA og i Europa dag.  

Kronen styrket 

Valutahandelsstatistikken som ble publisert i går viste at Norges Banks intervenerte i markedet (med anslagsvis 12,4 mrd.) for støtte kronen i forrige uke. Som Magne skriver i dette notatet, tror vi intervensjonene ble foretatt i den hensikt å gjenopprette et marked som åpenbart ikke fungerte. Det var ikke noe spekulativt angrep på kronen i våre øyne, og Norges Bank vil åpenbart vokte seg vel for å støtte opp om slik aktivitet. Kronen styrket seg en god del i gårsdagens handel og EURNOK handles nå rundt 11,70, mens USDNOK handles rundt 10,70. Oljeprisen falt litt tilbake i går og Brent-prisen ligger nå på 27,2 dollar fatet. 

Negativ rente?

Da Norges Bank senket styringsrenten helt ned til 0,25 prosent sist fredag, etterlot man seg et budskap om at renten vil kunne bli satt ytterligere ned. Et viktig spørsmål er da om dette betyr at styringsrenten også i Norge kan bli negativ. Som Oddmund skriver i dette notatet, ser vi det som sannsynlig at renten kan bli negativ, men kun dersom påslagene i pengemarkedet, som nå er svært høye, fortsetter å holde seg høye fremover. Dersom andre tiltak bidrar til at påslagene faller ned mot mer normale nivåer, tror vi at Norges Bank (som flere andre sentralbanker) helst vil unngå å senke renten under null. Sentralbanksjef Olsen gikk for øvrig langt i å utelukke kvantitative lettelser (QE) som virkemiddel i sin tale til CME i fjor høst, mens han ikke var like avvisende til negative renter.  

BoE-rentemøte 

I dag avholder Bank of England sitt ordinære rentemøte for mars. Litt pussig kanskje, ettersom man allerede har avholdt to ekstraordinære møter denne måneden. På de to møtene ble renten senket fra 0,75 prosent til 0,1 prosent, som anses å være rentebunnen. I tillegg relanserte sentralbanken sitt QE-program og annonserte at sentralbanken kan kjøpe stats- og selskapsobligasjoner for inntil 200 mrd. pund. På dette møtet er det ikke ventet at tiltakene blir oppskalert ytterligere, men det kan åpenbart ikke utelukkes, når vi ser hva andre sentralbanker har foretatt seg. Det vil denne gangen også blir publisert referat fra det ekstraordinære møtet forrige uke.  

1.500. 000 førstegangssøkende til ledighetstrygd i USA denne uken?

Dagens viktigste makrotall er nok nye førstegangssøkende til ledighetstrygd i USA, som ventes å skyte kraftig i været. Forrige uke steg antall søkere til 281 000, mens denne uken er det ventet at tallet kan komme helt opp til 1500 000. Dette minner om utviklingen vi har sett her hjemme og reflekterer at svært mange har rett på ledighetstrygd nå, siden arbeidsmarkedet har vært rekordsterkt inntil nylig. Den store støttepakken innebærer for øvrig en betydelig heving av ledighetstrygden for amerikanere som blir arbeidsledige.