Et spesielt rentemøte

Federal Reserve i USA gjennomførte i går den største renteøkningen siden 1994. Samtidig forventer FOMC (Federal Open Market Committee, de som beslutter retningen til pengepolitikken i USA) at rentene skal videre opp i en mye mer aggressiv takt enn tidligere gjennom 2022. Rentene har blitt økt ved å flytte rentehevingene langt fram i tid.

- Nå venter medlemmene en rente på mellom 3,25 og 3,5 prosent ved utgangen av 2022, for tre måneder siden forventet de mellom 1,75 og 2 prosent. Det er meget spesielt, sier Tore André Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør i DNB Wealth Management Investment Office. De er DNBs eksperter på strategisk aktivaallokering, forvaltning av pensjonsprofiler, seleksjon av fond, med mer. 

Framskyndet renteøkningen kraftig

- Renteøkningen i USA har blitt kraftig fremskyndet i tid. Sentralbanksjef Powell uttalte at 0,75 prosentpoeng ikke er en vanlig økning, men at det er rimelig forvente en økning enten 0,5 eller 0,75 prosentpoeng på det neste møtet i slutten av juli, sier Lysebo.

Norges Bank har rentemøte om en uke, med USAs sterke renteoppgang kan dette også smitte over på rentene her hjemme.

- Med Feds økning på 0,75 prosentpoeng vil nok forventningen om dobbel økning i Norge bli enda sterkere, sier Lysebo.

Norges Bank har tidligere annonsert at de forventer en økning på 0,25 prosentpoeng hvert hovedmøte i 2022, nå har flere undret på om det må kraftigere lut til og om de må ta 0,5 prosentpoeng. Et alternativ er å øke rentene også på mellommøtene framover. 

Priset inn – lange renter falt noe tilbake

- Fremdeles forventer markedet noe høyere renter enn de fleste FOMC-medlemmene, men renter med løpetid mellom 2 år og 10 år er ned 25 til 15 basispunkter fra dagen før, sier Lysebo.

Et basispunkt er 1/100 av et prosentpoeng.

- Sentralbanksjefen påpeker at det er ganske stor usikkerhet, og at de vil følge utviklingen i nøkkeltallene, og særlig inflasjonen, nøye fremover når de skal vurdere nye renteendringer, sier Lysebo.

Risikopremie i rentemarkedet

Med generell usikkerhet er det naturlig at rentemarkedet krever en viss risikopremie utover det som impliseres fra renteforventningene til FOMC.

- Vi har jo sett at FOMC endrer sine anslag kraftig på bare få måneder, men basert på den informasjonen vi har nå, så begynner obligasjoner å se attraktive ut, sier Lysebo.

Han forteller at løpende renter er på tre prosent for statspapirer, mellom fire og fem prosent for obligasjoner med god kvalitet.

- Det skal derfor ganske markerte renteøkninger utover det FOMC antyder, før investorer opplever negativ avkastning på medium lange obligasjoner de neste 12 til 18 månedene, sier Lysebo. 

Situasjonen i Norge er mye av de samme.

- Vi har sagt før at vi synes obligasjoner her ser enda mer attraktive ut. Vi tror det skal mye til at økningen i sentralbankrenten blir så aggressiv som markedet priser, fortsetter han.

Det verste bak oss? 

Det legger til rette for en god avkastning de neste ett til to årene.

- Det er likevel usikkerhet og risiko i markedene, men det skal ganske kraftige overraskelser til for at avkastningen skal bli klart negativ om man har en viss horisont. Den største risikoen for produkter med mye renterisiko, altså lang rentebinding, er at inflasjonen ikke kommer ned, slik at sentralbankene må være klart mer aggressive enn det som nå prises, utdyper Lysebo.

Obligasjoner med mye kredittrisiko har derimot større fare ved en eventuell resesjon.

- Ved en resesjon vil både kredittmarginene og misligholdende øke, det vil naturlig nok påvirke avkastningen negativt, avslutter Lysebo. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.