Et sterkt fall i desember

Etter brukbar oppgang i detaljomsetningen i november, kom det et sterkt fall i desember. Nedgangen var like markert her hjemme som i Sverige; norsk detaljhandel falt med 3,1 prosent fra november til desember, mens svensk omsetning avtok 4,4 prosent. Det er flere mulige forklaringer på det overraskende fallet. Omfattende Black Week-handling i november kan ha dempet julehandelen i desember. Men, norsk detaljhandel steg kun 0,9 prosent i november, og den svenske bare med 0,8 prosent. En annen mulighet er at den kraftige oppgangen i strømprisene (både i Norge og i Sverige) allerede i desember slo negativt ut for annet forbruk. Det kan også være at nedgangen er et uttrykk for at vareforbruket omsider kommer litt ned etter å ha vært unormalt høyt under pandemien. Les ellers gjerne Kjerstis kommentar av de norske tallene her.    

De øvrige norsk-svenske tallene som kom fredag var litt på den positive siden. Norsk registrert ledighet steg en god del i januar, til 2,6 prosent. Det var ventet enda litt høyere ledighet som følge av nye restriksjoner. Forbrukertilliten bedret seg også en god del i januar, etter å ha vært langt nede før jul. Stemningen er antakelig løftet av strømsubsidier og nyheter om at Omikron-viruset er mindre alvorlig enn fryktet. Svensk BNP overrasket positivt i desember, og fjerde kvartal endte mye bedre enn det Riksbanken hadde tatt høyde for. Tallene styrker oss i troen på at også den svenske sentralbanken etter hvert vil begynne å sette renten opp, men ikke før neste år. Les gjerne Oddmunds kommentar her.

Amerikansk forbruk falt også i desember. Nedgangen fra november var på 0,6 prosent målt i verdi. Prisene steg imidlertid med 0,4 prosent, så forbruksnedgangen målt i volum var 1,0 prosent. Realinntektene avtok, men hovedsakelig var det økt sparing som dempet forbruket. Det kan skyldes at forbrukerne har blitt mer pessimistiske. Forbruket av varige goder falt drøyt 4 prosent (nominelt), og det var også nedgang for ikke varige-goder. Det kan nå se ut til at den svært sterke etterspørselen etter varer er i ferd med å avta. I så fall kan det bety mindre press på de globale verdikjedene og transportsystemet fremover. Godt nytt for inflasjonsutsiktene i så fall.

Amerikansk PCE-inflasjon kom ut omtrent som ventet i desember. Kjerneinflasjonen trakk opp til 4,9 prosent, mens totalen økte til 5,8 prosent. Nok en gang var det vareprisene som steg mye, f.eks. prisene på biler og møbler. Lønnsveksten er viktig for inflasjonsutsiktene fremover. Fredagens «Employment Cost Index» for fjerde kvartal viste (heldigvis) lavere oppgang enn i tredje kvartal. Årlig veksttakt falt fra 6,0 prosent til 4,4 prosent. Tas sosiale goder med, var veksten i fjerne kvartal 4,2 prosent. Selv det er noe høyt i forhold til inflasjonsmålet, når man tar høyde for produktivitetsvekst. Men, det er grunn til å tro at Fed ble litt beroliget av lønnstallene.  

Aksjemarkedet var svært volatilt forrige uke, og fredagen endte med en kraftig innhenting i USA. Nasdaq steg 3,1 prosent, mens S&P500 var opp 2,4 prosent. Denne uken ser ut til å begynne med en litt blandet børsutvikling i Asia, med oppgang i Tokyo og fall i Shanghai, etter at Caixin PMI for industrien falt mer enn ventet, til 49,1 i januar. Det er en ny indikasjon på oppbremsing i Kina. Oljeprisen (Brent, 1mnd.) endte forrige uke med en oppgang til 91 dollar fatet. Den norske kronen har svekket seg litt siden fredag morgen, men EURNOK handler fortsatt så vidt under 10,00.     

Torsdag denne uken er det to viktige rentemøter. Mens det synes åpenbart at BoE kommer til å sette renten opp med 0,25 prosent, synes det like klart at ECB ikke kommer til å røre sine renter. BoE begynte å sette renten opp i desember, og kombinasjonen av høy inflasjon og knapphet på arbeidskraft tilsier at det kommer en ny heving nå. BoE begynner trolig også å trappe ned balansen.

Det er en rekke viktige makrotall på agendaen denne uken. Fra eurosonen kommer det tall for BNP i fjerde kvartal og inflasjon i januar. Fra USA kommer det ISM-indekser, sysselsetting og arbeidsledighet. Her hjemme slippes boligprisene for januar, forbrukertilliten for første kvartal, og PMI for januar. I tillegg har regjeringen varslet at det kommer lettelser i koronatiltakene.

Investorene i det amerikanske aksjemarkedet så etter noe betenkningstid på fredag ut til å legge kortsiktige rente- og inflasjonsbekymringer til siden, og sendte isteden lavere indekser opp igjen etter positiv drahjelp fra kvartalsrapporteringen i flere av de større selskapene. Dow var ved stengetid opp 1.7 %, S&P500 avsluttet uken opp 2.4 % og Nasdaq fikk med god hjelp av Apple en oppgang på 3.1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 103-134% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 9.3 % til 27.7 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 1.78 %, hvilket er 2 basispunkter lavere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen.

Med unntak av Japan og delvis Hongkong holder de viktigste asiatiske landene sine markeder stengt i dag. Utviklingen i USA på fredag gjør sammen med en sterkere USD mot Yen at Nikkei-indeksen i Japan starter uken med en oppgang på rundt 1.2 %. Hang Seng indeksen i Hongkong er samtidig opp 1.3 %. Oppgangen kommer på tross av blandede innkjøpssjefsindekser fra Kina i løpet av helgen og i morgentimene også noe svakere industriproduksjonstall fra Japan enn ventet. I tillegg til at selskapene notert på de nordiske børsene vil trappe opp kvartalsrapporteringen denne uken vil også flere nøkkeltall fra makrosiden kunne påvirke retningen i markedene de neste dagene. I dag får vi tall for BNP-utviklingen i Eurosonen og KPI-veksten i Tyskland, i morgen legges det fram oppdaterte innkjøpssjefsindekser på begge sider av Atlanteren og vi får i tillegg den amerikanske ISM indeksen for industrien. Onsdag og fredag kommer de amerikanske arbeidsmarkedstallene for januar, og mellom dette vil sentralbankene i UK og Eurosonen på torsdag avholde rentemøter.

Drevet av usikkerheten knyttet til Ukraina og tvil om OPECs evne til trappe opp produksjonen i takt med etterspørselsutviklingen har oljeprisene etter nedgang fredag kveld igjen snudd oppover og Brent ligger før åpning i Europa i dag på USD 91.11 pr. fat. Det innebærer fortsatt en reduksjon på USD 0.10 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet fredag ettermiddag. WTI-prisen var i USA på fredag opp med USD 0.72 pr. fat til USD 86.98 pr. fat og har i morgentimene i dag kommet videre opp på USD 87.78 pr. fat. På helt kort sikt ser det nå ut til at det neste utspillet vil komme fra aktørene på tilbudssiden og i forbindelse med OPECs møte på onsdag. 

Nordic Semiconductor legger fram sin Q4-rapport torsdag denne uken. Kursen er så langt i år ned 18 % og den stengte fredag på NOK 243.50 pr. aksje. Nedgangen har fortsatt også etter at selskapet i midten av januar sendte ut et positivt resultatvarsel for det tilbakelagte kvartalet. I tillegg til at salget ble rapportert å ligge over markedets forventninger kunne selskapet i forbindelse med resultatvarselet også melde at en prisøkning i desember bidro til å løfte bruttomarginen over de forventede 52 % til rundt 58-59%. Med konsensusforventninger om en bruttomargin på 51 % for 2022 blir det dermed interessant å høre hva ledelsen selv sier om utsiktene for dette nøkkeltallet fremover. I tillegg til at vi venter en omsetning for 2022 som er 2 % over konsensus tilsier våre estimater for inneværende år også en bruttomargin på 53 %. Vi har en kjøpsanbefaling på Nordic Semiconductor med et kursmål på NOK 370 pr. aksje.