Et tydelig omslag i pengepolitikken fra Norges Bank

Utsiktene til et omslag i pengepolitikken (pivot på godt engelsk) har vært et tema lenge, og har tidvis vært medvirkende til både opp- og nedturer i markedene. Akkurat hva som legges i uttrykket varierer nok litt, enten det handler om å avslutte rentehevingene, redusere tempoet i rentehevingene eller la vekst og sysselsetting på kort sikt få mer plass i vurderingene av pengepolitikken. Norges Bank krysset av på to av tre i går. I Hovedstyrets vurdering var passasjen nå tatt bort der det i september sto «En raskere renteoppgang nå reduserer risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå og for at vi må stramme kraftigere inn i pengepolitikken lenger fram.». Norges Bank har gjort sin pivot.

Faktisk inflasjon og vekst tilsa større renteheving, men inflasjons- og vekstutsiktene tilsa en kvarting. Vel tok vi feil, og trodde på 50 basispunkter. Men etter å ha lest og hørt sentralbankens vurderinger, stusser vi fortsatt. Det brå omslaget i både arbeidsmarked, veksttakt og inflasjon som Norges Bank i september så for seg nokså umiddelbart, har ennå ikke materialisert seg. Sentralbanken peker på at Konjunkturbarometeret peker mot nedkjøling i økonomien, men dette burde vel være i tråd med Norges Banks anslag om nullvekst i BNP i både tredje og fjerde kvartal? Om vi legger til grunn en prisvekst i oktober på linje med tidligere år vil dessuten inflasjonen avvike enda mer fra september-prognosen, og avviket blir så stort at man i arbeidene inn mot lønnsoppgjørene neste år vil måtte legge til grunn enda litt høyere inflasjon neste år. Sentralbanksjefen sa på pressekonferansen, som hun er nødt til å si, at hun ikke er engstelig for pris-lønns-spiraler, men nettopp hensynet til å unngå at inflasjonen biter seg fast har vært årsaken til tre «halvinger» på rad. Det kan se ut som om det er mer hold i påstanden sentralbanksjef Ida Wolden Bache ble spurt om på pressekonferansen enn hun selv ville innrømme: Bordet fanger. Norges Bank signaliserte 25 basispunkter i november tilbake i september. Det ble 25 basispunkter.

Boligmarkedet bremser, men påvirker nok Norges Bank lite. Høy inflasjon, høye strømpriser, og ikke minst, høyere lånerenter biter på boligmarkedet i et land der brorparten har flytende rente. Med et sesongjustert fall i prisene på 0,8 prosent fra september til oktober, er det andre måned på rad med betydelig prisfall. Selv om prisene fortsatt er opp nær 3 prosent siden oktober i fjor, er prisnivået nå om lag tilbake til der vi startet året. Selv om omsetningstiden fortsatt er lav, har antall usolgte boliger økt betydelig. Lav igangsetting kan støtte opp under boligprisene på litt sikt, men mye tyder på at boligprisene kan fortsette å falle fremover. Samtidig har en svakere boligprisvekst enn Norges Bank la til grunn trolig få implikasjoner for rentesettingen. Etter så mange år med høy vekst i både priser og gjeld, må nok omslaget i boligmarkedet bli atskillig mer markert før Norges Bank ser med ublide øyne på at luften går gradvis ut av boligmarkedet.

Bank of England hever som ventet, men mener markedet venter for mye fram i tid. Verken at det ble en renteheving på 75 basispunkter til 3,0 prosent eller at flere av styremedlemmene ønsket en mindre renteheving, var spesielt overraskende. Viktigere var signalene om at styringsrenten neppe vil settes opp like mye som rentetoppen på 4,70 prosent indikerer. Sentralbankens prognoser peker mot et behov for noe høyere renter fremover, og vi tror Bank of England vil heve med ytterligere 50 basispunkter på de neste møtene i desember og februar.

Det ble nok en dag med svak markedsutvikling i går. Feds haukaktige kommunikasjon fra onsdag overskygger litt mer duete signaler fra Bank of England og Norges Bank. Samtidig kommenterte ECB-sjef Lagarde i går at en mild resesjon neppe er nok til å temme inflasjonen. Gårsdagen endte dermed med et fall i aksjemarkedene i både Europa og USA på +/- 1 prosent. I Kina fortsetter spekulasjonene om at myndighetene vil avslutte koronarestriksjonene, noe som løfter aksjemarkedene betydelig, med Hang Seng opp over 6 prosent så langt i dag. Korte norske renter falt litt etter rentebeskjeden, men forventningene til en topp i styringsrenten litt over 3,0 prosent ligger foreløpig fast. Kronen svekket seg noe, og med en videre styrking av dollarene er det nok en gang i USDNOK at bevegelsen er størst. USDNOK er opp om lag 25 øre fra onsdag morgen, mens EURNOK er opp det halve. Pundet svekket seg betydelig etter gårsdagens rentemøte, og er nå tilbake over 0,87 mot euro.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.