DNB Markets morgenrapport 24. september:
Ingen overraskelser fra Norges Bank i går. Sentralbanken hevet styringsrenten fra null til 0,25 prosent, slik den har varslet.
Det var en enstemmig beslutning i komiteen. Norges Bank uttalte også at det er mest sannsynlig at renten blir satt videre opp i desember i år. Av rentebanen som Norges Bank la fram, går det fram at Norges Bank tror renten blir satt opp også i mars og juni neste år. Deretter bremses takten noe, og neste hevning kommer i løpet av andre halvår. Sammenliknet med rentebanen fra juni ble gårsdagens bane løftet litt i 2023 og 2024 og ender nå 12 basispunkter høyere enn sist. Dette var stort sett som ventet.
Renten ble satt til null som følge av de dystre utsiktene økonomien sto overfor da pandemien brøt løs i Norge. Nå er utsiktene langt bedre, aktiviteten har kommer markert opp og kapasitetsutnyttelsen er nær et normalt nivå. I en slik situasjon ønsker Norges Bank å gradvis ta bort de pengepolitiske stimulansene. Norges Bank mente at utviklingen i norsk økonomi den siste tiden kunne gi grunn til å heve renten raskere enn planlagt, men ønsker å gjennomføre økningene gradvis og se an hvordan økonomien responderer. Vi tror forholdene i økonomien ligger godt til rette for at Norges Bank kan gjennomføre økningene som planlagt både i år og neste år, men tror sentralbanken vil velge å ikke gjennomføre økningene i 2023 og 2024 hvis den økonomiske veksten da dabber av.
I juni besluttet Finansdepartementet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. 3. september ble slik beslutningsmyndighet overført til Norges Bank. Sentralbanken beslutt i går å videreføre kravet, men uttalte at den så for seg at kravet vil øke til 2,0 prosent i desember og at kravet skal tilbake til 2,5 prosent på noe sikt.
Den engelske sentralbanken (BoE) hadde også rentemøte i går. Den valgte å holde renten uendret på 0,1 prosent, godt i tråd med forventningene. Målet for verdipapirkjøp forble også uendret, som ventet. BoE signaliserte i august at politikken etter hvert vil bli strammet til. Etter en slik omlegging var det ikke ventet noen vesentlig endring denne gangen. Men budskapet ble noe forsterket ettersom banken viste til at noen utviklingstrekk hadde styrket utsiktene for tilstramming. I vurderingene av inflasjonsutsiktene trakk BoE fram at oppgangen i aktiviteten globalt viste tegn til å bremse opp. Fortsatt sterk etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden i økonomien har bidratt til å trekke inflasjonen opp, og BoE mente at kostnadspresset har vist seg å være mer permanent enn tidligere antatt. I vurderingene av rentene fremover mente banken som før, at en viss tilstramming av pengepolitikken i løpet av anslagsperioden vil være nødvendig. Ideelt sett bør en sentralbank se gjennom kortsiktige svingninger i inflasjonen. Vi tror det kan bli krevende, og venter at BoE vil sette opp renten i løpet av neste år. Denne vurderingen støttes av at to av medlemmene i rentekomiteen, Saunders og Ramsden, stemte for å redusere målet for beholdningen av verdipapirer.
PMI for både industri og tjenester for eurosonen avtok fra 59,0 i august til 56,1 i september. Det var en tydelig nedgang for både tjenester og industri, og indeksene tyder på at aktivitetsoppgangen er i ferd med å flate ut. Indeksene var svakere enn ventet. Likevel, indeksene er fortsatt på solide nivåer og indikerer dermed solid vekst. Men altså ikke så høy som i den mest intense gjeninnhentingsfasen. Et markert fall for Tyskland bidro til nedgangen, men den tyske indeksen lå på et svært høyt nivå. I Storbritannia viste PMI-tallene et lignede forløp og var også der svakere enn ventet. I USA kom også PMI-ene litt svakere ut enn ventet, men svekkelsen fra august var vesentlig mindre enn for de andre landene og industri-PMI var høye 60,5. Indeksene er foreløpige, og de endelige tallene vil bli publisert rett etter månedsskiftet. I USA viste Chicago Fed’s aktivitetsindeks en mer tydelig nedgang i september, og var klart svakere enn ventet.
I USA fortsatte aksjemarkedene videre opp i går, der eksempelvis S&P 500 steg med 1,2 prosent. Det var lite som tydet på at aksjeinvestorene ble skremt av Feds mer haukaktig holdning fra onsdagens møte. Det kan være at markedene har tolket Fed som et signal om at økonomien vil fortsette å bedre seg i tiden fremover. 10-årsrenten for statsobligasjoner, som i liten grad reagerte etter onsdagens møte, steg i går med vel 10 basispunkter.
Redusert bekymring for den finansielle utviklingen i Kina, bedre visibilitet når det gjelder renteutsiktene, støtte i oljeprisen og en finanssektor løftet av renteøkningen ga videre oppgang for det amerikanske aksjemarkedet i går. Dow fortsatte opp 1.5 %, S&P500 stengte opp 1.2 % og Nasdaq sluttet opp 1 %. Volumet på de tre hovedindeksene falt tilbake på 87-91% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt med 10.7 % til 18.6 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag på 1.44 %, hvilket er opp 7 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
I Japan har investorene etter gårsdagens fridag hentet inn løftet i de globale markedene og Nikkei er, til tross for et fall i innkjøpssjefsindeksen for industrien, kort før stengetid i dag opp 2 %. Samtidig preger usikkerheten relatert til Evergrandes betalingsevne fortsatt de kinesiske markedene like før ukeslutt og de viktigste indeksene her er ned inntil 0.2 %. Etter en hektisk gårsdag når det gjelder både rentemøter og nøkkeltall ser vi i dag ut til å få en noe roligere avslutning på uken. Fra Sverige og Finland får vi oppdaterte prisstigningstall for august og fra Tyskland, Italia og Belgia kommer det i formiddag oppdaterte tillitsindikatorer for september.
I oljemarkedet ligger WTI-prisen i morgentimene i dag på USD 73.33 pr. fat mens Brent handles på USD 77.36 pr. fat. Det er opp henholdsvis USD 0.46 pr. fat og USD 0.73 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går ettermiddag. Etter et fall ved innledningen av uken ligger dermed Brent-prisen tilbake nesten 3 % over nivået fra sist fredag. Ser vi over helgen vil det kommende uke igjen kunne bli økt fokus på verbale utspill og testballonger i forbindelse med OPECs neste møte mandag den 4. oktober.
Norges Banks bekreftelse av en forventet renteøkning i kombinasjon med et begrenset løft også i de langsiktige renteutsiktene ga i går oppdrift for blant annet Storebrand. Kursen var ved stengetid opp 2.9 % til NOK 81.40 pr. aksje. Høyere renter påvirker verdsettelsen positivt ettersom det reduserer nåverdien av gjenværende garanterte fremtidige pensjonsforpliktelser. Samtidig ser vi også at de globale finansmarkedene har hatt en positiv utvikling gjennom Q3. Med en direkteavkastning på mellom 4-5% og på våre estimater utsikter til ytterligere utbetalinger fra andre halvår 2022 har vi en kjøpsanbefaling på Storebrand med et kursmål på NOK 102 pr. aksje.
Det er fortsatt en drøy måned til Orkla legger fram sin Q3-rapport den 29. oktober. Med EBIT-estimater som ligger 14 % over konsensus for kvartalet venter vi at stigende forventninger vil kunne støtte kursutviklingen fremover. Kursen stengte i går på NOK 79.02 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 100 pr. aksje. Marginen innen merkevareområdet ble i Q2 tynget av blant annet økte råvarekostnader. Etter vårt syn var imidlertid bidraget fra dette kostnadselementet lavere enn markedet ser ut til å ha lagt til grunn, og fra juli er det i tillegg gjennomført prisøkninger som vil kunne ha lettet på deler av presset på marginen. Orkla selger også strøm fra to kraftanlegg i henholdsvis Sauda og Sarpsborg. Deler av denne strømmen selges på faste langsiktige kontrakter, men en betydelig del selges også i spotmarkedet. I våre estimater venter vi at EBIT fra kraftsalget vil stige fra NOK -3 mill. i Q3 2020 til NOK 223 mill. i Q3 2021, og dermed utgjøre rundt 12 % av samlet EBIT for kvartalet.