DNB Markets morgenrapport 7. april:

Etterdønningene fra rentemøtet fortsetter å prege markedene

Børsene falt i USA og Europa.

FED: Lael Brainard, Fed-styremedlem og snart visesentralbanksjef, gjorde en god jobb på tirsdag med å forberede markedene på hva som kom. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 07. apr. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Etterdønningene fra tirsdagens renteoppgang fortsatte å prege markedene i går. De store børsene i Europa falt mellom 1 % og 3 %, mens S&P500 og Nasdaq i USA falt henholdsvis 1 % og 2,2 %. De store teknologiselskapene i Nasdaq-indeksen er spesielt sårbare for høyere renter. At det var disse som falt aller mest i går er et tydelig tegn på at det er renteoppgangen, og frykt for videre innstramming fra den amerikanske sentralbanken (Fed), som sendte børsene ned.

Gårsdagens store (planlagte) begivenhet var publiseringen av referatet fra Feds rentemøte i mars, som kom ut kl. 20 norsk tid. Lael Brainard, Fed-styremedlem og snart visesentralbanksjef, gjorde derimot en god jobb på tirsdag med å forberede markedene på hva som kom. Den mest interessante delen av referatet var den som viste Fed-medlemmenes diskusjon om hvordan de skulle gå fram for å redusere balansen. Som Brainard sa på tirsdag var det enighet om at de måtte gå raskere fram denne gangen enn i 2018-2019, og at det ville være naturlig å starte balansereduksjonen allerede etter rentemøtet i mai.

Det referatet viste, som Brainard ikke sa, var at Fed legger opp til å redusere balansen sin med totalt 95 mrd. dollar i måneden på det meste. Av dette skal beholdningen av statsobligasjoner reduseres med 60 mrd. Dette er en betydelig større månedlig reduksjon enn forrige gang de reduserte balansen, faktisk mer enn dobbelt så stor. At de ser for seg å komme opp i maks fart på bare tre måneder vitner også om at de planlegger en betydelig mer aggressiv balansenedbygging nå.

En så stor månedlig reduksjon av balansen innebærer likevel ikke at Fed må selge deler av obligasjonsbeholdningen sin. De har så mye statsobligasjoner at de kan nøye seg med å la obligasjoner gå til forfall. Til en viss grad kan dette bidra til å presse rentene med lang løpetid opp mer enn de med kort løpetid, og sånn sett gjøre at rentekurven blir mindre flat. Grunnen til det er at Fed eier mer obligasjoner med lang løpetid enn det som er utestående i markedet.

Men, som nevnt i gårsdagens morgenrapport; likviditetseffekten av Feds balansenedbyggingen vil trolig være den mest dominerende. Feds balanseøkning siden mars 2020 har gitt masse ekstra likviditet i omløp i det finansielle systemet. Investorer fikk kontanter fra Fed i bytte mot statsobligasjoner, og brukte disse til å ta litt mer risiko, for å si det enkelt. Likviditetseffekten av Feds balanseøkning bidro med andre ord til at risikoviljen blant investorene steg, og til at prisingen av risikable aktiva steg relativt til hva den ellers ville vært. Dermed er det naturlig at når Fed nå skal gjøre det motsatte, altså redusere balansen sin, så kan vi få motsatt effekt på risikoviljen og prisingen av risikable aktiva. Med lavere risikovilje og fall i risikable aktiva stiger etterspørselen etter trygge investeringer, og det kan gi press ned på rentene med lang løpetid. Dette er ikke den effekten Fed ønsker å oppnå.

Referatet i går viste at Fed er opptatt av likviditetseffekten, men ikke hvordan den påvirker investorenes risikovilje. Fed-medlemmene hadde derimot brukt mye tid på å diskutere hvor mye likviditet de kunne trekke ut av markedet før det ble for mye. Det vil si før det ble for lite igjen. Sist gang Fed bygget ned balansen nådde de et punkt i september 2019 der de hadde trukket ut for mye likviditet, og bankenes overskuddsreserver hadde blitt for små. Rentene i det amerikanske interbankmarkedet steg kraftig på kort tid som et resultat. Noe sånt ønsker Fed å unngå nå, men problemet er at de ikke vet helt hvor smertegrensen går. 

Både det, og den negative effekten på risikoviljen, taler for at Fed ikke bør gå så raskt fram med å redusere balansen som det referatet i går viste at de planlegger. Fed risikerer at balansereduksjonen kan få helt motsatt effekt på rentekurven enn det de ønsker, og at det kan oppstå gnisninger i interbankmarkedet. Selv om det nå ligger an til at Fed skal starte med aggressiv balansenedbygging allerede neste måned, er det ikke usannsynlig at de må ta en revurdering av strategien sin senere i år.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Etter en svak start for det amerikanske aksjemarkedet i går bekreftet etter hvert fremleggelsen av sentralbankens referat fra forrige rentemøte at nedjusteringen av balansen og dermed innstrammingen i likviditetstilførselen vil starte fra mai. Rentene holdt seg oppe, mens aksjer, også tynget av utviklingen i Ukraina, pandemien i Kina og usikkerhet foran Q1-rapporteringen, trakk ned. Dow var ved stengetid ned 0.4 %, mens S&P500 og Nasdaq på samme tidspunkt hadde falt med henholdsvis 1 % og 2.2 %. Aktivitetsnivået målt i volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 93-101% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 5.1 % til 22.1 punkter. Mens futures på S&P500 i øyeblikket peker mot en åpning ned 0.5 % for det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag ligger avkastningskravet på tiårige statsobligasjoner på 2.58 %. Det innebærer at renten er ned 3 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. 

De asiatiske markedene følger etter nedover så langt i dag og utviklingen ser i hovedsak ut til å være drevet av de samme faktorene som i USA. I Japan er Nikkei-indeksen kort før stengetid ned 1.9 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig er ned inntil 1.5 %. Når det gjelder nøkkeltall vil oppmerksomheten i markedene før åpning i Europa i dag være rettet mot de tyske industriproduksjonstallene for februar, og deretter senere i ettermiddag mot oppdateringen av de ukentlige amerikanske arbeidsmarkedstallene.      

I oljemarkedet var WTI-prisen i går under press både fra meldinger om at andre medlemsland av IEA i tillegg til USA vil frigjøre beholdninger fra sine strategiske reserver og fra en bekreftet økning i de amerikanske råoljebeholdningene.  WTI-prisen var i USA i går ned med USD 4.46 pr. fat til USD 97.30 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene i dag fortsatt på USD 97.45 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 102.29 pr. fat og er med det ned USD 4.89 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.     
 
Et selskap som kan få mye oppmerksomhet ved dagens SMB Konferanse er Kahoot. Kursen er så langt denne uken ned 9.5 % og den stengte i går på NOK 24.71 pr. aksje. Nedgangen ser i første rekke ut til å være drevet av usikkerheten knyttet til hva som kan skje med aksjeposten til den største aksjonæren i selskapet, Softbank. Softbank sitter med like under 17 % av aksjene i Kahoot. Investorenes forventninger til operativ drift gjennom Q1 og 2022 ser ut til å være nedjustert siden nyttår og konsensusestimatene har etter vårt syn allerede lagt inn en buffer i forhold til selskapets egne guiding for perioden. Til tross for at utviklingen for sammenlignbare aktører også har vært klart negativ hittil i år så innebærer kursutviklingen i Kahoot at selskapet fortsatt er verdsatt med en etter vår mening betydelig rabatt i forhold til sektoren for øvrig. Vi har en kjøpsanbefaling på Kahoot med et kursmål på NOK 41 pr. aksje.        
        

Pareto Bank deltar også på dagens konferanse. Drevet av høy utlånsvekst kunne banken helt i slutten av januar legge fram Q4-tall like i overkant av både våre og markedets forventninger. Kursen steg inn i februar til NOK 66 pr. aksje, men var ved stengetid i går kommet ned igjen på NOK 58.60 pr. aksje. Nesten halvparten av veksten i Q4 kom i løpet av desember og ledelsen kommuniserte på rapporteringstidspunktet at en fortsatt høy veksttakt inn i 2022 innebar behov for å bemanne opp kapasiteten internt. Signaler om hvordan inntekts- og kostnadsveksten har balansert gjennom Q1 vil dermed være noe av det vi vil se etter i dagens presentasjon. Vi har en kjøpsanbefaling på Pareto Bank med et kursmål på NOK 70 pr. aksje. På dagens kurs er banken verdsatt med det vi mener er en attraktiv P/E på 8.1x basert på våre estimater for 2022. Aksjen handles allerede ekskludert utbytte på NOK 3.50 pr. aksje for 2021.                        

For en full oversikt over dagens agenda på SMB Konferansen gå inn her.