Lesetid
6 min lesetid
Publisert
19. des. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 19. desember:
Etterdønninger etter ECB
Det kan virke som om det tok tid for markedene å fordøye torsdagens klare og haukete beskjed fra ECB og sentralbanksjef Lagarde.
Riktignok ble budskapet om behov for langt mer innstrammende pengepolitikk og flere hevinger à 50 basispunkter gjentatt av flere ECB-representanter på fredag, men vi så altså en videreføring av torsdagens markedsreaksjoner på fredag. Og det hjalp ikke nevneverdig på stemningen at europeiske flash-PMI-er kom inn en god del bedre enn ventet. Fortsatt indikerer de fall i aktiviteten, men det er andre måned på rad med oppgang og Tyskland leder an med en samle-indeks på hele 48,9, 2,4 poeng bedre enn ventet. Europeiske aksjemarkeder falt likevel videre, og endte uken ned 2-3,5 prosent. Korte europeiske renter steg ytterligere, med 2 års EUR-swap opp 9 basispunkter etter å ha steget 19 dagen før. Italienske og spanske 10 års statsrenter steg hhv. 15 og 10 basispunkter, og er hhv. 42 og 8 basispunkter høyere enn dagen før rentemøtet.
Forskjellen på ECB og Norges Bank er tankevekkende. Utsikter til høyere og mer varig inflasjon var årsaken til endringene ECB annonserte på torsdag. Da er det bemerkelsesverdig å sammenligne inflasjonsanslag mellom de to sentralbankene, hvor ECB venter KPI-inflasjon på 2,0 prosent i fjerde kvartal 2025, mens Norges Bank venter 2,4 prosent. Riktignok er styringsrenten her hjemme høyere enn i eurosonen, men mens Norges Bank signaliserer at toppen er nær, er kommunikasjonen fra ECB en helt annen.
Høyere statlig lånebehov neste år, kan bli utfordrende. Fredag publiserte Norges Bank låneprogrammet for statsgjeld neste år. Som kjent er ikke staten tvunget til å ta opp gjeld for å finansiere noe budsjettunderskudd, underskuddet finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, men man har likevel valgt å finansiere de statlige låneinstitusjonene (Lånekassen, Husbanken, boliglån i Statens pensjonskasse og eksportfinansiering) gjennom statslån, samtidig som man da bidrar til et velfungerende og likvid statspapirmarked, noe som er viktig for et velfungerende finansmarked. Statens lånebehov er anslått til 95,6 milliarder neste år, hvorav 75–80 milliarder vil dekkes av utstedelser av ny statsgjeld. Begge deler er høyere enn tidligere år, og skyldes at staten tidligere la ut et nytt 10-års annethvert år. For de vanlige kjøpergruppene i norske statsobligasjoner har disse av ulike grunner ikke vært spesielt attraktivt priset i det siste, og norske statsobligasjoner har dermed ikke gjort det spesielt bra. Med enda høyere lånebehov neste år, tror vi det kan bli et utfordrende. For å redusere sjansen for at auksjonene av statsgjeld skal ende opp med veldig høye renter, vil Norges Bank holde auksjon i to statslån samtidig.
Ubalanse i petroleumsrelaterte kronevekslinger fremover. I slutten av november annonserte Norges Bank at den ville avslutte de daglige valutakjøpene midtveis i måneden. Samtidig er det å forvente at oljeselskapene vil fortsette sine kronekjøp for å kunne betale sine skatter en stund fremover, særlig siden beløpene nå er så store og et opphold i disse kronekjøpene vil innebære at selskapene tar stor valutakursrisiko på sine skattebetalinger. Dermed går vi nå inn i en periode mot nyttår der det igjen er ubalanse i de petroleumsrelaterte kronevekslingene, noe vi vet har vært avgjørende for utviklingen i kronen i tidligere perioder.
Her hjemme skal sentralbanksjefen holde tale for bedriftene i Regional Nettverk Øst, og vil nok få spørsmål om hva en haukaktig ECB betyr for Norges Bank. Men eurosonen er i fokus, og som en av de bedre aktivitetsindikatorene, vil den tyske Ifo-indeksen være interessant. Ikke bare fordi den steg overraskende i november, men ECB har vært tydelig på at en mild resesjon ikke vil være tilstrekkelig for å dempe inflasjonspresset. Skulle Ifo-indeksen overraske, den ene eller andre veien, vil det dermed kunne påvirke hvor kraftig innstramming markedet vurderer at er nødvendig fra ECB.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Sentralbankenes fokus på inflasjonsmål holdt resesjonsbekymringene oppe og la dermed en fortsatt demper på utviklingen også i det amerikanske aksjemarkedet før helgen. Dow avsluttet uken ned 0.9 %, S&P500 fortsatte ned 1.1 % og Nasdaq sluttet fredag ned ytterligere 1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene fikk et solid løft av forfall i derivatmarkedene og endte på 331-370% av gjennomsnittet for de siste tre uker. VIX-indeksen falt imidlertid samtidig med 0.9 % til 22.6 punkter. I Asia handles tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene med en rente på 3.52 %, mens futureskontrakten på S&P500 indikerer en åpning ned 0.1 % for det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag. Renten på tiåringen ligger i øyeblikket dermed 1 basispunkt over nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen.
Etter forrige ukes tette nyhetsstrøm ser det i hvert fall i utgangspunktet ut til at denne uken blir noe roligere både når det gjelder nøkkeltall og oppdateringer fra makrosiden, og også når det gjelder planlagte selskapshendelser. Fra makrosiden blir det i dag muligens anledning til å få nyansert synet noe vedrørende rente- og inflasjonsutsiktene for Eurosonen og i tillegg får vi etter hvert en oppdatert amerikansk boligmarkedsindeks. Investorene i de asiatiske aksjemarkedene ser ut til ha en forsiktig tilnærming ved starten av uken og i Japan er Nikkei-indeksen kort før stengetid ned med 1.1 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 1.6 %. I morgen tidlig ventes den japanske sentralbanken i forbindelse med sitt rentemøte å holde styringsrentene uendret, men avhengig av hva banken eventuelt sier om ønsket kursnivå på Yen mot USD kan det komme bevegelser i valutamarkedene. Også fra Kina kan det komme overraskelser i morgen tidlig dersom BOC gjør noen endringer ved oppdateringene av sine rentemål for 1- og 5-års lån.
Før innledningen av ukens handel i Europa har prisen på Brent-olje kommet opp med USD 0.57 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. Brent-prisen ligger i øyeblikket på USD 79.51 pr. fat, mens WTI-prisen samtidig har kommet opp igjen på USD 74.47 pr. fat. Det innebærer at WTI-prisen er opp med USD 0.41 pr. fat fra fredag ettermiddag og etter å ha vært ned med USD 1.85 pr. fat i USA sent fredag. Oppdriften i oljeprisene ser i morgentimene ut til å komme av kinesiske politiske signaler om at det vil komme tiltak for å stimulere den generelle etterspørselen fremover. I tillegg skal amerikanske myndigheter ha annonsert at de nå vil starte å fylle opp igjen de strategiske reservene. En noe svakere USD-kurs bidrar og til støtte for oljeprisene.
Skisesongen er i gang, men det er fortsatt for tidlig til at dette kan ventes reflektert i dagens kvartalsrapport fra Skistar. Selskapet hadde i fjor en markedsandel på rundt 51 % når det gjaldt omsetning av heiskort i Sverige, mens tilsvarende markedsandel i det norske markedet var på rundt 35 %. I Norge driver selskapet anleggene i Trysil og Hemsedal. Q1-kvartalet omfatter imidlertid månedene september-november og har historisk sett vært en lavsesong. Vi venter at selskapet gjennom denne perioden hadde en omsetning på SEK 163 mill. og en EBIT på SEK -330 mill. Til sammenligning estimerer vi en omsetning på SEK 2.1 mrd. og en positiv EBIT på SEK 831 mill. for inneværende kvartal, dvs. desember-februar. Interessen i forbindelse med dagens presentasjon vil derfor være på hva selskapet inn i høysesongen kan si om statusen for bookinger, driften av anleggene og i lys av kostnadsutviklingen marginutsiktene fremover. Omfanget av og nivået på prissikrede strømpriser vil blant annet kunne bli et tema. Videre vil vi følge med på oppdateringen av utviklingen for tomtebanken og fremdriften i salget av eiendommer. Skistar stengte fredag på SEK 109.30 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på SEK 140 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.