EU fjernet straffetoll

Den europeiske indeksen Stoxx 600 steg med 0,7 prosent i en bred basert oppgang. I USA steg S&P 500 med 0,2 prosent, blant annet drevet av en oppgang for energiaksjer. Dessuten steg kursen for Harley-Davidson med 9,1 prosent etter at EU tok bort det som har blitt karakterisert som en straffetoll på en del amerikanske produkter som whisky, båter og motorsykler. Asiatiske aksjemarkeder preges av nedgang i Japan og Kina. Også i Australia var det nedgang i aksjeindeksene, men det var en ganske markert oppgang i Sør-Korea. Lange amerikanske statsrenter svekket seg litt på dagen i går, men avtok litt på ettermiddagen og handles i dag tidlig omtrent på samme nivå som i går morges. I valutamarkedene hentet euroen seg litt inn mot amerikanske dollar etter nedgangen på fredag, og EURUSD er opp med 0,3 prosent fra i går morges. Norske kroner har svekket seg med 0,2 prosent mot euro det siste døgnet, til tross for en viss styrkelse i går ettermiddag.

Den australske sentralbanken (RBA) droppet målet om å holde lange renter stabile, men vil fortsette å kjøpe statspapirer i alle fall fram til midten av februar neste år. Styringsrenten holdes uendret på 0,1 prosent. RBA uttalte at den ikke vil heve styringsrenten før inflasjonen vedvarende har etablert seg i intervallet 2 til 3 prosent. Sentralbanken mener det vil kreve at arbeidsmarkedet strammes vesentlig mer til for å frembringe en klart høyere lønnsvekst enn vi nå observerer. Tidligere har sentralbanken signalisert at renten ikke vil blir endret før tidligst i 2024. Den formuleringen ble ikke gjentatt nå, og sentralbanken har gitt seg selv mer fleksibilitet. Markedene hadde nok ventet seg litt mer haukaktig utsagn, og den australske dollaren svekket seg mot amerikanske dollar i etterkant av annonseringen 
DNB PMI for norsk industri falt med 0,5 poeng til 58,5 i oktober. Det er litt under gjennomsnittet så lang i år, men peker likevel mot at aktiviteten har vært noe høyere enn normalt. Indeksen trekkes imidlertid opp at lange leveringstider for innsatsvarene. Industrien har det siste året vært mindre rammet av pandemien sammenliknet med mange tjenesteytende næringer, men har i år hatt et tydelig oppsving i produksjonen. Produksjonsindeksen har i det siste falt tilbake til et langsiktig gjennomsnitt.
 
Den amerikanske ISM-indeksen for industrien falt med 0,3 poeng til 60,8. Det er fortsatt et høyt nivå. Delindeksen for nye ordre falt med 6,9 poeng, men et nivå i oktober på 59,8 peker mot at aktiviteten kan holde seg godt opp også i tiden fremover. PMI-indeksen fra Markit som også dekke USAs industri, avtok med 0,8 poeng til 58,4. I Sverige var PMI-indeksen for industrien 64,4 i oktober. Den holder dermed et fortsatt høyt nivå. I Storbritannia endte indeksen opp 0,1 fra de foreløpige tallene til 57,8.
 
Et gjennomgående trekk ved flere PMI-indekser er at delindeksen for priser på innsatsvarer er svært høy. Det samme gjelder indeksene for leveringstid. Sammen understøtter dette bildet av at industrien i mange land er rammet av flaskehalser og at økte priser etter hvert kan forplante seg utover i verdikjedene.
 
I dag kommer det endelig PMI-indekser for flere eurosoneland og for eurosonen samlet. Den foreløpige indeksen for eurosonen viste om lag samme aktivitetsnivå som for norsk industri.
 
Klimatoppmøtet, COP26 i Glasgow, finner sted i skyggen av det mange kaller energikrisen i verden. Det illustreres godt ved den amerikanske presidentens ambisjon om å presse på for utslippskutt. Han leverte imidlertid ingen konkrete løfter, etter at han i helgen presset på for at Russland og Saudi-Arabia skal øke oljeproduksjonen. Frankrikes president Emmanuel Macron anklaget andre nasjoner for å glemme ambisjonene og solidariteten som førte til enigheten i Parisavtalen fra 2015. Han la vekt på at mange av de rike landene lå etter med overføringene til de fattigere landene. Den tsjekkiske statsministeren derimot, gjentok at EU skulle ta en mer pragmatisk og mindre ideologisk tilnærming, og viste til at de økte energiprisene krever en realistisk strategi.