EU strammer til Kina-grepet: – Som «kreft» i økonomien

Europas forhold til Kina hardner til, samtidig som Trump og Xi forsøker å stabilisere sitt. EUs utenrikssjef Kaja Kallas har brukt usedvanlig udiplomatisk språk om Kinas rolle i europeisk økonomi. Hun sammenlignet Kina med «kreft», og sa at Europa står overfor to valg: mer «morfin», i form av stadig mer subsidier til egen industri, eller «cellegift», i form av hardere virkemidler. Blant tiltakene er krav om lokal produksjon i EU og begrensninger på avhengigheten av én enkelt leverandør til maks 40 prosent. Kina har allerede protestert mot EU-forslagene, særlig om tvungen kinesisk teknologioverføring til Europa, og varslet mottiltak.

Forventningsundersøkelsen ga Norges Bank lite grunn til å senke skuldrene. Alle de fire gruppene i undersøkelsen venter nå høyere prisvekst om 12 måneder enn i forrige kvartal. Økonomene og partene i arbeidslivet venter begge 3,3 prosent, mens næringslivslederne venter 4,1 prosent og husholdningene 4,4 prosent. Toårsforventningene har også økt noe, mens femårsforventningene blant økonomene og partene i arbeidslivet er mer stabile. Samtidig er forventet reallønnsvekst lavere, og flere næringslivsledere venter svakere lønnsomhet.

PMI-ene fra eurosonen viser at energisjokket løfter inflasjonspresset og bremser aktiviteten. Den samlede PMI-en falt videre i mai til 47,5. Fallet var særlig tydelig i tjenesteyting, der indeksen falt til 46,4, det laveste nivået siden pandemien, mens industrien holdt seg bedre, men også svekket seg. PMI viser også nytt inflasjonspress, særlig i industrien, der andelen som forventet økende utsalgspriser steg til det høyeste nivået siden 2022. Tallene forsterker dermed ECBs dilemma: svakere aktivitet, men fortsatt oppsidepress på inflasjonen. Vi venter fortsatt rentehevinger i juni og september, men svekkelsen i aktiviteten taler for at Iran-krigen ikke bare er «renter opp». I dag blir tysk Ifo og eurosonens lønnstall verdt å følge.

Iran-forhandlingene fortsetter. Iran hevder at det siste amerikanske forslaget har snevret inn avstanden mellom partene, men en avtale virker fortsatt langt unna. USA krever at Iran gir fra seg anriket uran og stanser anrikning, mens iranske ledere avviser å gi etter. Et mulig tollsystem i Hormuzstredet er også blitt et nytt stridspunkt. Oljeprisen svingte gjennom gårsdagen på motstridende signaler, men Brent M1 handles fortsatt rundt 104 dollar fatet. Det er høyt, men lavere enn man kunne ventet etter snart tre måneder med kraftig redusert trafikk gjennom Hormuz. Krona fortsetter samtidig å styrke seg, med EURNOK under 10,74.

Kina har trolig vært en usynlig svingforbruker i oljemarkedet og dempet prisoppgangen. Skipsdata viser at Kinas oljeimport så langt i mai har falt kraftig, og at fireukerssnittet for import av råolje og kondensat er hele 4 (!!!) millioner fat per dag lavere enn før krigen. En så kraftig nedgang i importen, uten et tilsvarende synlig fall i aktivitetsnivået, bidrar til å balansere et globalt oljemarked som ellers ville vært enda strammere. Noe kan skyldes et skifte i petrokjemisk råstoffbruk, der Kina kan ty til kull-til-kjemikalier, ifølge Bloomberg. Men det kan også tyde på at Kina trekker på kommersielle produktlagre, strategiske oljelagre, eller begge deler. I praksis fungerer Kina dermed som en lite synlig støtdemper for oljeprisen globalt.

Markedene holder fast ved fredshåpet. I rentemarkedene faller de lange rentene i USA med amerikanske 10 års statsobligasjoner ned 2 bp. Rentene for de europeiske statsobligasjonene har vært mindre påvirket. Aksjemarkedene har også steget, med tydelig oppgang i USA i gårsdagens handel, mens asiatiske børser stiger i morgentimene.