Euro under 10 kroner

Ofte har bevegelsene i kronen speilet risikosentimentet i markedene, men det var ikke tilfelle i går. Da var det en bred nedgang i aksjemarkedene, der blant annet S&P 500 falt med 0,5 prosent. Også i Europa var det nedgang, der Stoxx600 endte ned med 0,1 prosent. Markedsindeksene i Tyskland, Sveits og Italia falt, mens Frankrike kunne notere en oppgang. I Japan i dag har Nikkei 225 falt med 2,1 prosent, mens markedsindeksen i Hongkong er marginalt ned.

EURNOK falt under 10 i går formiddag, steg så vidt over 10 på ettermiddagen før den falt på ny. I dag tidlig noteres kursen til rundt 9,96. Noe av bakgrunnen for kronestyrkelsen kan ha vært fredagens nyhet om at Norges skal motta 700.000 flere vaksinedoser fra Pfizer i august. Dermed ser det ut til at Norge vil motta nærmere to millioner doser i løpet juni, juli og august. I går ble det dessuten kjent at EU vil utøve sin opsjon overfor Pfizer for levering av 100 millioner doser, og at om lag 1,2 millioner av disse vil tilfalle Norge. Ifølge FHI kan det være overlapp mellom disse dosene og det som Pfizer annonserte fredag.

Uansett ser det likevel ut til at vaksineringsplanene ikke har blitt vesentlig svekket av eventuelle bortfall av AstraZenika- og J&J-vaksinene. I så fall er Norges Banks forutsetninger om vaksinering og gjenåpning av økonomien fortsatt realistiske. I rentemarkedene har det ført til at FRA-rentene steg med 2–3 basispunkter fra og med septemberkontrakten. Septemberkontrakten er nå 14 basispunkter høyere enn junikontrakten, men noe av forskjellen må tilskrives utsikter til strammere likviditet i pengemarkedet til høsten og dermed økte pengemarkedsrenter. Samlet kan det se ut til at markedene priser inn rundt 50 prosent sannsynlighet for en renteøkning i september.

Kronen har også hatt hjelp fra en generell dollarsvekkelse. EURUSD har steget med 0,9 prosent det siste døgnet og passerte lett 1,20. USDNOK har dermed falt med 1,5 prosent siden i går morges. Skulle styrkingene vedvare over noe tid, kan føre til at Norges Bank vil bli litt mer varsom med renteøkningene. Foreløpig er nok kronestyrkelsen innenfor et intervall som Norges Bank antakelig tror ikke påvirker norsk økonomi vesentlig og dermed ikke kommer i veien for den signaliserte renteøkningen i andre halvår.  

I dag legger NAV fram sine ukentlige tall for antall ledige. Forrige uke ble antall registrerte helt ledige målt å utgjøre 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Det var store forskjeller mellom ulike yrker. Den høyeste ledigheten ble registrert for arbeidssøkere innen turisme og reiseliv. Her var 13,3 prosent helt ledige. Denne gruppen har ligget på topp helt siden mars i fjor. Nummer to på listen er ansatte innen butikk- og salgsarbeid. Her ble var 7,3 prosent registrert som helt ledige sist uke. I andre enden av skalaen finner vi ansatte innen ingeniør- og IKT-fag, undervisning, akademiske fag og helse, pleie og omsorg. For disse yrkene er ledigheten om område 1,0-1,6 prosent. De ukentlige ledighetstallene er en av de best oppdaterte aktivitetsmålingene for norsk økonomi, og NAV besluttet å publisere disse i mars i fjor. Planen er imidlertid at dagens publisering vil bli den siste.

Den europeiske sentralbanken publiserer i dag sin utlånsundersøkelse for første kvartal. En viktig målsetting med ECBs pengepolitiske tiltak under koronakrisen har vært å bidra til at bankenes utlånspraksis ikke strammes til for mye til. Utlånsundersøkelsen fra fjerde kvartal viste at bankene hadde strammet inn på utlånspraksis særlig over for bedrifter og at innstrammingen var noe sterkere enn bankene selv hadde anslått kvartalet før. Samtidig var det også en nedgang i låneetterspørselen fra bedriftene. Også husholdningene møtte en litt strammere utlånspraksis, men her var det også en liten økning i etterspørselen etter lån. Bankene rapportere i fjerde kvartal at de ventet videre innstramming i lånepraksisen i første kvartal og at etterspørselen etter lån fra både bedrifter og husholdninger ville endre seg lite. Økningen i smitte og tilstramming i smitteverntiltak for mange av eurosonelandene peker mot at bankene neppe har sluppet opp på utlånspraksisen og det har vel heller ikke vært tiden der husholdningene har ønsket å øke sine lån. Dermed vil ECB ikke se noen grunn til å stramme inn på sine tiltak.