Euronext Growth-aksjer på aksjesparekonto

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som handles på multilateral handelsfasilitet, slik som Euronext Growth.

Aksjesparekonto gir vanlige sparere mulighet til å investere i verdipapirer på lignende skattevilkår som personer som investerer gjennom eget selskap. Gevinst og utbytte fra verdipapirer på aksjesparekontoen kan investeres på nytt uten skattlegging, skriver Regjeringen.

– Nå gjør vi en god og populær ordning enda bedre. Det vil legge til rette for økte investeringer i aksjer i små og nystartede selskaper, og for økt kapitaltilgang til selskapene, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Gjennom aksjesparekonto kan privatpersoner investere i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler innenfor EØS. I dag omfattes kun aksjer og egenkapitalbevis som er notert på børs eller annet regulert marked. Regjeringen foreslår nå at ordningen utvides slik at også aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet (MHF), kan eies gjennom aksjesparekonto. Euronext Growth er en MHF.

Utvidelsen åpner for flere investeringsmuligheter og gjør ordningen med aksjesparekonto mer fleksibel. Forslaget var på høring tidligere i år.

Det foreslås at utvidelsen skal gjelde fra 1. januar 2027.

– Framover ønsker vi at ordningen skal bli enda bedre ved å inkludere flere verdipapirer i ordningen. Det vurderes blant annet om rentefond kan omfattes, sier finansministeren.

Departementet tar sikte på å sende et forslag om å utvide ordningen ytterligere på høring i løpet av 2026.

Kilde: Regjeringen.no

Regjeringen vil gjøre det enklere å få vite hvem som eier aksjer

Regjeringen foreslår å etablere et nytt aksjeeierregister som oppdateres løpende, og å modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning.

Tiltaket skal motvirke skjult eierskap, gjøre det vanskeligere å unndra skatt og samtidig lette rapporteringsbyrden for næringslivet. Forslaget fremmes av Finansdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

– Myndighetene har i dag for dårlig oversikt over hvem som eier hvilke aksjer i Norge. Det utnyttes til å skjule eierskap og dekke over kriminalitet. Skal samfunnet beskyttes mot skatteunndragelse, kriminelle nettverk og andre trusselaktører, trenger myndighetene oppdaterte og korrekte opplysninger om hvem som eier selskapene, sier finansminister Jens Stoltenberg.

I budsjettet foreslår regjeringen å:

• Etablere et aksjeeierregister i Brønnøysundregistrene som oppdateres fortløpende og automatisk med informasjon fra selskapenes digitale aksjeeierbøker. Brønnøysundregistrene får ansvar for registeret.
• Modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning. For de skattepliktige betyr det bedre tjenester og riktigere skattegrunnlag. Det blir også enklere å gjennomføre endringer i skattereglene.

I 2027 foreslås det en bevilgning på 100 millioner kroner til å starte prosjektet, som gjennomføres av Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i fellesskap og skal være ferdig ved utgangen av 2030. Samlet kostnadsramme er 1 510 millioner kroner.

Kilde: Regjeringen.no

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.