Europa må forholde seg til et mer innovativt Kina

Kina trekkes fram flere steder i rapporten som lanseres under DNB‑konferansen 28. januar. Ifølge makroøkonomen Chen i DNB Carnegie er det tre utviklingstrekk som særlig skiller seg ut:

• landets raske teknologiske innovasjon
• en demografisk utfordring som allerede merkes
• en stadig sterkere posisjon innen global standardsetting.

Til sammen tegner de et bilde av en økonomi som både utfordrer og former rammevilkårene for europeiske aktører.

Kina har bygget et innovasjonsmaskineri verden må forholde seg til

Ifølge Chen skyldes Kinas teknologiske gjennombrudd en kombinasjon av tunge investeringer, politiske prioriteringer og svært dynamiske markeder.

Hun peker på at Kina over lang tid har investert massivt i både logistikk‑ og energiinfrastruktur, samt utdanning, noe som har løftet både universiteter, forskningsmiljøer og antallet patenter kraftig. Flere teknologiske sprang bygger også på tidligere teknologioverføringer fra vestlige land.

– Hele, komplette produksjonsverdikjeder ligger i Kina. Mange av dem er geografisk konsentrerte og ekstremt fleksible. Det gir farten og kostnadsnivået som trengs for å utvikle og teste ny teknologi raskt, sier Chen.

Samtidig beskriver hun den kinesiske staten som en slags «venturekapitalist» som er villig til å ta store tap over lang tid – så lenge vinnerne står tilbake.

Denne modellen, kombinert med beinhard konkurranse mellom selskapene, gjør at innovasjonstakten ofte overstiger både Europa og USA. Baksiden er et betydelig svakere sosialt sikkerhetsnett for husholdninger, forklarer Kina-eksperten i DNB.  

Stordriftsfordeler Europa har vanskelig for å matche

Når nye teknologier skal modne og kommersialiseres, spiller skala en avgjørende rolle og her er Kina i en klasse for seg.

Bare i 2025 ble det solgt 27 millioner nye biler i Kina, nesten like mye som Europa og USA til sammen. Det gir bilprodusentene en unik testarena.

– Volkswagen utvikler nå flere av sine nye elbilmodeller i Kina, rett og slett fordi det går raskere og er mer kostnadseffektivt, sier Chen.

Også europeiske politikere ser verdien av dette. Frankrikes president Macron har uttalt at han ønsker flere kinesiske investeringer i enkelte sektorer, mot teknologi­overføring til EU.

Konklusjonen, ifølge Chen, er klar: Europeisk næringsliv møter tøffere konkurranse i stadig flere sektorer. Det betyr ikke at Europa skal bli som Kina, men det krever en realistisk forståelse av hvem som setter tempoet i global teknologiutvikling.

Rekker Kina å bli rikt før det blir gammelt?

I rapporten løftes også Kinas demografi fram som en av landets største langsiktige utfordringer.

Både Europa og Kina står foran markante eldrebølger. USA har på sin side et mer robust demografisk bilde, forutsatt fortsatt høy innvandring (noe som er usikkert med dagens klima). For Kina, som i dag har et BNP per innbygger på rundt en fjerdedel av USAs, setter dette spørsmålstegn ved om landet rekker å bli rikt før befolkningen eldes.

For fødselsratene har falt dramatisk: Etter pandemien stupte raten fra over 1,8 til under 1.

– Effektene merkes allerede, men de blir virkelig tydelige om en generasjon. Rundt 2045–2050 vil forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive forverres betydelig, sier Chen.

I dag utgjør pensjonister rundt 21 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Innen 2035 er andelen ventet å stige til 37 prosent – omtrent på nivå med Europa i dag.

Det betyr lavere trendvekst, økte pensjons‑ og helseutgifter og en arbeidsstyrke i krymping. Dermed må Kina lene seg enda tyngre på teknologi, automatisering og produktivitetsvekst for å løfte økonomien videre.

Kina setter global standard, spesielt innen grønn teknologi

Innen digitalisering og teknologi mener Chen at Kina allerede leder an på flere av områdene som vil definere fremtidens globale vekst. Landet har prioritert sektorer med stor strukturell betydning, særlig innen grønne teknologier, medisin og bioteknologi.

Kinesiske selskaper ligger allerede fremst innen blant annet:

• batteriteknologi
• solkraft
• vindkraft
• kjernekraft
• kraftnett

– Dersom verden faktisk skal gjennomføre den store energiomstillingen som trengs for å unngå de alvorligste klimaendringene, vil kinesiske selskaper være helt sentrale, sier Chen.

Også innen medisin og biotek ser kinesiske miljøer stadig sterkere ut. Skulle landet stå for gjennombrudd innen eksempelvis kreftbehandling, vil det være en gevinst for verden, men også en utfordring for etablerte aktører i USA og Europa.

Bygger digital infrastruktur – og global innflytelse

Kinas posisjon innen digital infrastruktur gir landet stadig større påvirkning på fremtidens globale standarder.

Huawei har lenge vært en ledende leverandør av 5G-utstyr og sitter på en stor andel av de globale patentene. Selskapet leder også an i utviklingen av 6G.

Samtidig investerer Kina tungt i digital infrastruktur i Asia, Afrika og Midtøsten, noe som gir kinesiske selskaper innflytelse langt utover egen region.

– Dette handler ikke bare om teknologi, men om hvilke land som former standardene resten av verden må forholde seg til, sier Chen.

For Kina er både en mulighet og en utfordring for europeisk næringsliv: Kinas kombinasjon av investeringer, skala, statlige prioriteringer og teknologisk gjennomføringskraft gjør landet til en aktør som preger global utvikling – og som europeiske bedrifter må forholde seg til på stadig flere områder.

Les mer i den fullstendige rapporten her

Her kan du følge DNB-konferansen live fra 12:00 onsdag 28. januar