Lesetid
6 min lesetid
Publisert
10. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 10. januar:
Europeiske aksjer med heftig start på året
Markedene ser ut til å ha repriset synet på en resesjon etter at gassprisene har falt og finanspolitiske tiltak har landet.
Den varme vinteren så langt har også redusert nedsiden for økonomiene. Stoxx500 steg 1,3 prosent i går og er opp 7,3 prosent så langt i år. (Og året er jo tross alt kun to uker gammelt). Britiske aksjemarkeder har steget 3,7 prosent hittil i år og forskjellen har nok å gjøre med at utsiktene for den britiske økonomien er svakere enn for eurosonen. Den britiske regjeringen varsler nå kutt i energistøtten til næringslivet fra april. I USA endte S&P500 omtrent uendret i går, mens Nasdaq steg 0,6 prosent. Den amerikanske tiåringen har steget 4–5 basispunkter fra bunnen på fredag ettermiddag, og to Fed representanter (Bostic og Daly) argumenterte i går for videre renteoppgang.
Gårsdagens nøkkeltall fra eurosonen indikerer at økonomien utvikler seg bra. Arbeidsledigheten holdt seg uendret på 6,5 prosent i november, som ventet. Dette er et lavt nivå i historisk målestokk, og tyder på at arbeidsmarkedet holder seg stramt. Tysk industriproduksjon overrasket positivt i november. Det var ventet nedgang, men produksjonen økte med 0,3 prosent fra oktober. Det ser ikke ut til at de høye energiprisene har påvirket produksjonen negativt. Bilproduksjonen steg f.eks. med 5,6 prosent i november, og har dermed økt med 13 prosent siden september. De sterke tallene tilsier videre renteoppgang fra ECB.
Kronen sliter foreløpig med å hente inn svekkelsen gjennom forrige uke. Etter at EURNOK toppet ut på 10,83 torsdag ettermiddag, har kursen riktig nok kommet en del ned igjen. I går ettermiddag ble EURNOK handlet rundt 10,55 på det laveste, men kursen er nå oppe i rundt 10,64. Svekkelsen forrige uke ble trolig forsterket av et fall i råoljeprisen som ble handlet rundt 78–79 dollar fatet på det laveste mot slutten uken og kan ha blitt forsterket av at Norges Bank kom tilbake med kronesalg i markedet på nyåret, riktig nok med et noe lavere beløp enn før handlepausen i desember. Tross en del volatilitet, ser det ut til at Brent foreløpig holder seg litt under 80-tallet.
Japansk inflasjon ser ut til å stige videre. Gjennom fjoråret økte inflasjonen i landet fra 0,2 prosent i januar til 3,8 prosent i oktober og november. Dette er høye tall for et land der inflasjonen i gjennomsnitt var 0 prosent fra 1997 til 2019. Ferske tall for Tokyo (som kom i natt) viste en videre oppgang til 4,0 prosent for kjerneinflasjonen i hovedstaden. Neste ukes rentemøte i Bank of Japan kan dermed bli interessant. På forrige møte i desember overrasket sentralbanken markedene med å åpne for noe mer svingninger i tiårsrenten. Det kan komme signaler om renteoppgang neste uke. Markedene priser inn en rentehevinger à 25bp. både på møtet i mars og i april.
Norsk inflasjon er utvilsomt dagens viktigste begivenhet. Vi venter en nedgang i samlet inflasjon på 4 tideler til 6,1 prosent og i kjerneinflasjonen på 3 tideler til 5,4 prosent. Ifølge Bloomberg ligger konsensus på hhv. 6,3 og 5,7 prosent. Nedgang i inflasjonen vil trolig sementere en utsettelse av neste renteheving til mars, selv om markedet priser inn rundt 50 prosent sannsynlighet for en heving allerede neste uke.
Riksbanken avholder symposium med flere toneangivende sentralbanksjefer i dag. En rekke tungvektere, både sentralbanksjefer som Feds Powell, ECBS Schnabel, BoJs Kuroda og BoEs Bailey, men også en rekke akademikere, deltar for å takke av Stefan Ingves som nylig gikk av etter 16 år som sentralbanksjef. Temaene er interessante, både klimarisiko, digitale valutaer og sentralbankenes uavhengighet skal dekkes (her er programmet), men innleggene vil neppe medføre markedsbevegelser av betydning.
Svensk BNP-indikator for november publiseres i dag. Vi venter at den overraskende oppgangen på 1,0 prosent i oktober vil bli fullt ut reversert i november. Riksbanken la også til grunn at aktiviteten skulle falle (med 0,8 prosent) i fjerde kvartal, i sin pengepolitiske rapport i november. En sterkere utvikling enn ventet, sammen med en fortsatt oppgang i kjerneinflasjonen (kommer fredag), vil kunne gi et løft i den nye rentebanen som skal publiseres 9. februar.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Etter fredagens løft ble det en litt mer dempet start på uken for det amerikanske aksjemarkedet i går. Mens investorene stålsetter seg for rapporteringssesongen og i hvert fall så langt har hatt begrenset grunn til å bli skremt av resultatvarsler snudde Dow etter en positiv start ned med 0.3 % på gjentatte Fed-signaler om at rentene i første omgang skal videre opp. S&P500 sluttet ned 0.1 %, mens Nasdaq fortsatte opp 0.6 %. VIX-indeksen steg med 4 % til 22 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 91-105% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 3.54 %, mens futureskontraktene på de amerikanske indeksene peker mot en åpning ned 0.2 % senere i ettermiddag.
Det japanske aksjemarkedet har åpnet igjen etter langhelgen og kombinasjonen av oppgang i øvrige markeder, oppdaterte tall som viser en marginalt høyere KPI-vekst enn ventet og gjenåpninger i Kina gjør at Nikkei-indeksen kort før stengetid løfter seg med 0.7 %. I Kina er de viktigste indeksene ned inntil 0.3 %. I det norske markedet vil i dag tallene for pris- og kostnadsveksten få oppmerksomhet. Oppdaterte KPI- og PPI-tall for desember legges fram før åpning. Fra USA får vi i formiddag en oppdatert måling av bedriftstilliten i de mindre virksomhetene og senere i ettermiddag følges dette opp med tallene for utviklingen i engroslagrene ved utgangen av november. Signalene fra detaljistene har så langt vært sprikende. Mens Macys sent fredag sendte ut en melding om svakere Q4-salg enn markedet ventet og aksjen reagerte ned 8 % var en tilsvarende oppdatering fra Abercrombie & Fitch i går mer positiv og løftet selskapets aksjer med rundt 9 %. De blandede signalene kan medføre at investorene i dag helst ikke vil se at lagerbeholdningene inn mot julesalget steg markert over de forventede 1 %.
I oljemarkedet ligger WTI-prisen i morgentimene på USD 74.24 pr. fat. Prisen steg i USA i går med USD 0.95 pr. fat til USD 74.81 pr. fat, men har altså falt noe tilbake i løpet av de siste timene. Brent-prisen ligger samtidig på USD 79.20 pr. fat, og er med det ned USD 1.69 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. I tillegg til at vi i løpet av ettermiddagen får ukens første signalene om utviklingen i de amerikanske oljelagrene forrige uke legger energimyndighetene i USA også fram sin månedlige rapport om de kortsiktige utsiktene for blant annet oljemarkedene.
Frontlines terminering av avtalen om å slå selskapet sammen med Euronav vil i dag kunne gi et løft i aksjen. Verdsettelsen har vært drevet av det foreslåtte bytteforholdet og siden den opprinnelige annonseringen har dette bytteforholdet utviklet seg i disfavør av Frontline. Kursen har etter hvert kommet ned på et nivå hvor den ligger under den historiske prisingen basert på estimerte underliggende verdier av flåten. Frontline stengte i går på NOK 117.40 og tar vi utgangspunkt i den historiske verdsettelsen ser vi her en potensiell oppside på rundt 34 % på basis av denne termineringen. Aksjen steg også med rundt 15 % allerede i handel etter børs i USA i går kveld og endte på rundt USD 13 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på Frontline med et kursmål på NOK 174 pr. aksje.
TGS la i går fram de høyeste tallene for multiklientsalget i Q4 siden 2014. Vi har på grunnlag av oppdateringen løftet EPS-estimatene med 10-15%, men opprettholder samtidig forventningene om at salgsveksten gjennom 2023–2024 vil ligge på 5-10% år/år. Tiltakende kostnadsinflasjon fremover og en mer dempet videre oljeprisutvikling vil etter vår mening innebære svakere kontantstrøm og strammere budsjetter hos oljeselskapene og i sin tur begrense investeringsviljen når det gjelder seismikk. TGS stengte i går på NOK 143.80 pr. aksje og vi gjentar en holdanbefaling. På grunnlag av estimatendringene er kursmålet oppjustert fra NOK 130 til NOK 150 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.