Fall for oljepris og krone

Markedene preges av forsiktig optimisme etter at USA og Iran har bekreftet at en avtale er på plass. Den innebærer en forlenget våpenhvile og et åpnet Hormuz-stred i seksti dager, mens krevende forhandlinger om blant annet det iranske atomvåpenprogrammet pågår. Detaljene i avtalen, som skal signeres formelt i Sveits på fredag, er ikke offentliggjort, og versjonene av innholdet som er lekket fra de to sidene framstår som svært ulike.

Det er høyst usikkert hvor raskt skipstrafikken gjennom Hormuzstredet kan normaliseres. President Trump hevder at dette kan skje allerede på fredag, og viser til at «skip allerede har begynt å seile ut av Hormuzstredet, mange av dem fullastet med olje. De følger den sørlige korridoren som er helt trygg, sikker og uberørt». Skipsfartsaktører ser derimot for seg at det vil ta uker før trafikken gjenopptas, blant annet på grunn av den omfattende mineleggingen som har funnet sted i stredet de siste månedene.

Tross usikkerhet: Oljeprisen har falt videre det siste døgnet. Et fat nordsjøolje, med levering en måned fram i tid, noteres nå til 82,9 dollar. Børsene stiger. Den felleseuropeiske indeksen Stoxx 600 steg med beskjedne 0,2 prosent mandag. I USA var reaksjonen større, med S&P 500 og Nasdaq opp henholdsvis 1,7 og 3,1 prosent. Amerikanske og europeiske renter har trukket litt ned, men er fortsatt betraktelig høyere enn før krigen brøt ut. Markedsprisingen indikerer at både Federal Reserve, Bank of England og ECB leverer renteøkninger innen årsslutt.

Den norske krona har svekket seg ytterligere i takt med oljeprisfallet. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til henholdsvis 11,09 og 9,56, sju og seks øre høyere enn mandag morgen. Som Kyrre viste til i gårsdagens morgenrapport betyr det at komiteen i Norges Bank har mistet et av sine argumenter for ikke å heve renten videre på torsdag. Vi holder en knapp på at sentralbanken vil velge å holde renten i ro, men signalisere at renten mest sannsynlig heves videre i september.

Bank of Japan satte startskuddet for en travel rentemøteuke i natt ved å heve styringsrenten med et kvart prosentpoeng, til 1,00 prosent. Det er det høyeste nivået siden 1995. Etter at sentralbanksjef Ueda uttrykte bekymring for inflasjonsutsiktene i en tale forrige uke, lå dagens heving i kortene. Konsensusforventningen er at renten skal heves videre, men i et svært forsiktig tempo – rundt én heving i halvåret.

Reserve Bank of Australia lot, som ventet, styringsrenten ligge i ro på 4,35 prosent i morges. RBA har foretatt en snuoperasjon i år, og reversert alle de tre rentekuttene ble levert gjennom første halvår 2025. Sentralbanken peker på tegn til at økonomien nå sakker farten, men også på at inflasjonen fortsatt er for høy. Den understreker at den vil gjøre det som er nødvendig for å oppfylle mandatet, «inkludert å heve renten videre om nødvendig».

Kinesisk økonomi viste tydelige svakhetstegn i mai, ikke minst på grunn av svært tilbakeholdne forbrukere. Tallslippet som kom i natt, viser et enda kraftigere fall i detaljomsetningen enn ventet. Også nedgangen i investeringene var sterkere enn ventet. Med svak innenlandsk etterspørsel må industriproduksjonsveksten, som var noe høyere enn ventet, i stor grad rettes mot eksportmarkedene.