Fare for storstreik

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Det skjer dersom det ikke blir enighet i lønnsforhandlingene.  Fristen gikk ut ved midnatt, men meklingen skal pågå fortsatt. Fredag ble det lagt fram enighet i frontfaget, med et tillegg på 50 øre i timen til alle ansatte, samt heving av minstelønnssatsene. Rammen ble på 1,7 prosent, noe som vil innebære en liten forbedring i kjøpekraft dersom inflasjonsanslaget på 1,4 prosent slår til.

Nye rekorder i aksjemarkedet

I aksjemarkedet ble det forrige uke igjen satt nye rekorder. Underliggende hovedindeksene som stiger, er det likevel store forskjeller mellom sektorer. Indekser som drives av få store selskap er således ingen god refleksjon av den underliggende realøkonomiske situasjonen for tiden. I Asia har uken startet med oppgang, ledet an av børsen i Hongkong som er opp med 1,47 % i skrivende stund. Oljeprisen ligger på 44,30 dollar per fat og EURNOK er på 10,62.

Ikke nødvendigvis et godt tegn

Fredag fikk vi detaljomsetningstall fra Storbritannia. Etter to sterke måneder i mai og juni, steg detaljomsetningen i juni og er nå 3 prosent over nivåene før krisen. Sterke detaljomsetningstall begynner å bli en vane nå, da vi ser at bortfallet av tjenester har gjort at forbruket vris mot varer. Det er likevel viktig å merke seg at en vridning mot mer varekonsum ikke nødvendigvis er et godt tegn for totalt konsum og dermed økonomien. Så lenge bortfallet av tjenesteforbruk er større en økningen i vareforbruk (noe det har vært til nå), og husholdningene har beholdt mesteparten av sin inntekt, foregår det en betydelig økt sparing, som er en svekkelse av etterspørselen i økonomien.

Så lenge en stor del av tjenestene er utilgjengelige eller lite attraktive på grunn av smittevern, vil det være stort potensial for at vareforbruket kan holde seg høyt, men det trenger ikke å bety at vi er på vei til en sterk gjeninnhenting.

Noe urovekkende

På fredag kom det foreløpige PMI-tall for eurosonen, Storbritannia og USA. Ikke overraskende viser de fortsatt at økonomiene er i ekspansivt territorium, fra de lave nivåene vi har kommet ned på. Noe urovekkende at fransk industriproduksjon viste tegn til å strammes inn igjen. For eurosonen som helhet skuffet lesingen, som kom inn på 51,6 mot forventede 55,0. I USA var bildet motsatt, til tross for en periode med økt smitte og stans i gjenåpning. Både for tjenester og industrien var lesingen sterkere enn forventet av Bloomberg konsensus.  

Hastegodkjenning

Søndag kveld holdt Trump en pressekonferanse hvor det ble kunngjort hastegodkjenning av en ny behandlingsform. Dette skal dreie seg om en behandlingsform som benytter seg av blodplasma fra pasienter som har hatt viruset. I tillegg til denne nyheten varslet Financial Times at Trump-administrasjonen vurderer å forbigå vanlige standarder for utprøving av vaksiner for å kunne gjøre tilgjengelig en vaksine fra Storbritannia i USA allerede før valget. Vaksinen er testet i utvalg på 10 000 personer, mens standarder i USA tilsier at det må testes i enda større utvalg. 

Rekke interessante tall for utviklingen i norsk økonomi

Denne uken kommer en rekke interessante tall for utviklingen i norsk økonomi. På tirsdag får vi nasjonalregnskap for andre kvartal. Her venter vi et fall i BNP på 6,1 prosent. Videre kommer det ledighetstall på onsdag og detaljomsetningstall på torsdag. Fredag oppdateres også den registrerte ledigheten, samt forbrukertillit. På torsdag publiserer dessuten vi i DNB Markets vår halvårsrapport med nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi.

Det har vært mye fokus på sentralbankenes rolle gjennom krisen så langt. Flere sentralbanker hadde lite spillerom i det krisen inntraff og har vært nødt til å gjøre alternative tiltak for å avhjelpe situasjonen. Hvordan skal egentlig pengepolitikk optimalt føres? Hva er konsekvensene av de ekstreme likviditetstiltakene vi har sett under krisen for markedsprising, inflasjon og pengesystemet på lang sikt?

På torsdag starter Jackson Hole, et årlig symposium siden 1978, arrangert av Kansas Fed. Her vil det kunne komme signaler og nyttige refleksjoner om hvordan pengepolitikk bør føres fremover. Blant annet vil sentralbanksjef Powell snakke om politikkevalueringen som har pågått og potensielle endringer i måten sentralbanken utfører inflasjonsstyring