Fed har blitt mer redd for inflasjonen

I forhåndsomtalen til Feds rentemøte neste uke, som vi sendte ut i går, la vi også fram et revidert syn på den amerikanske styringsrenten fremover. Mens vi tidligere antok at Fed ville vente med første heving til mars 2023, tror vi nå at den vil komme i september neste år. Grunnen til justeringen er i hovedsak at nedgangen i ledigheten har gått raskere enn ventet, noe som indikerer at arbeidsmarkedet vil kunne være solid nok for å heve allerede neste sommer. I tillegg tror vi at Fed har blitt mer bekymret inflasjonen utover høsten. Det gjør at vi nå tror det vil komme fire hevninger til på rekke og rad, i desember neste og i mars, juni og september 2023. I så fall ender øvre del av intervallet for renten på 1,5 prosent. Les gjerne hele omtalen her.
 
Hvorfor tror vi at Fed er bitt bekymret for inflasjonen? Det skyldes at stadig flere indikatorer peker retning av at inflasjonen kan øke videre fremover, og dermed vare lenger enn antatt. Cleveland Feds mål på trimmet og median inflasjon har trukket markert opp i det siste. Det viser at oppgangen i inflasjonen nå er mer bredt basert. Produsentprisene har steget markant som følge av økte priser på råvarer og fraktrater. Om det normale gjennomslaget til konsumprisene kommer, er det duket for videre oppgang i inflasjonen fremover. Dette forsterkes av at mange småbedrifter sier at de planlegger å øke prisene. En tredje faktor er knappheten på arbeidskraft som ser ut til å fortsette, og som fører til økende lønnsvekst.
 
Vi kan åpenbart ikke være sikre på at en noe mer aggressiv renteoppgang, slik vi nå foreslår, vil være tilstrekkelig til å få inflasjonen ned. En rente på 1,5 prosent vil fortsatt ligge godt under det Fed nå anser som et nøytralt rentenivå (2,5 prosent). Dermed innebærer en lavere rente fortsatt stimulans. På den annen siden er det også andre krefter som trekker i retning av svakere vekst fremover. Den høye inflasjonen spiser i seg selv opp kjøpekraft fra forbrukerne, og de oppsparte midlene varer ikke evig. Fed vil også trappe ned kjøpene av verdipapirer til null før renten settes opp. Det vil også ha en innstrammende effekt, og kan potensielt svekke kapitalmarkedene.  
 
Det ser også ut til at de to Biden-pakkene, som politikerne har jobbet med lenge, samlet sett vil få et betydelig mindre omfang enn antatt. Infrastrukturpakken på 1200 mrd. dollar ble tidligere i år vedtatt i Senatet med støtte fra en del republikanere. Den progressive delen av det demokratiske partiet ville imidlertid ikke støtte denne pakken i Huset dersom ikke den enda større «Family Plan» også ble vedtatt samtidig. Men, her satte de konservative demokratene i Senatet, Manchin og Synema, ned foten. De ønsket en betydelig mindre pakke, og det ser nå også ut til å bli resultatet. Trolig vil en pakke på rundt 2000 mrd. dollar kunne bli vedtatt denne uka. Finansieringen ser ut til å bli endret, slik at selskapsskatten ikke blir satt opp mer enn (fra 21 prosent) til 25 prosent.  
 
Den tyske ifo-indeksen svekket seg litt mer enn ventet i oktober. Det var i hovedsak fremtidsutsiktene som trakk ned denne måneden, mens vurderingen av nåsituasjonen var lite endret. Indeksen omfatter hele det tyske næringslivet, men det er bransjemessige forskjeller. Størst nedgang i oktober var det for varehandelen, men industri og sysselsetting falt også. Bilindustrien er hardt rammet av mangel på mikrochips. Eneste bransje med oppgang var bygg og anlegg, løftet av det sterke tyske boligmarkedet.
 
Eneste amerikanske nøkkeltall i går var aktivitetsindikatoren til Chicago Fed for september. Den er basert på 80 andre indikatorer og viset fall i aktiviteten (-0,13). Dette var klart svakere enn ventet, og i tillegg ble august-tallet justert markert ned. Det kan dermed se ut som om aktiviteten i økonomien har bremset kraftig opp i høst. På torsdag komme BNP-tallene for tredje kvartal, som er ventet å vise en annualisert oppgang på 2,8 prosent. I dag komme det tall for salg av nye boliger i september (ventet opp 2,2 prosent) og for forbrukertilliten i oktober (ventet ned 0,8 poeng).   
 
Det var en solid utvikling på de amerikanske børsene i går, løftet av gode selskapsresultater. S&P500 steg 0,5 prosent, mens tech-aksjene på Nasdaq var opp 0,9 prosent. Tiårsrenten i USA trakk kun marginalt opp til 1,64 prosent. Den norske kronen har styrket seg litt mot euro fra i går morges og EURNOK handler nå rundt 9,69. Oljeprisen har holdt seg stabilt rundt 86,2 dollar fatet.