Fed klare til å skyte ned «tapering talk»

Det blir trolig hovedbudskapet til sentralbanksjef Powell når han møter til pressekonferanse klokka 20.30 i kveld, etter at Feds beslutning har blitt annonsert en halv time i forveien. Stadig flere (inkludert oss) mener nemlig at tidspunktet der Fed løfter foten av gasspedalen har rykket nærmere.

For selv om pandemien herjer i USA har fraværet av omfattende nasjonale restriksjoner ført til at økonomien så langt har klart seg bedre enn den europeiske i denne bølgen. Indikatorer signaliserer fortsatt vekst, om enn svakere enn før. 

Sysselsettingen falt i desember, men fallet var tross alt begrenset til sektorene som inkluderer hotell, restaurant, kultur og underholdning. Det er dessuten tegn til nedgang i nye smittetilfeller og innleggelser på sykehus, selv om det selvsagt er en overhengende fare for at muterte varianter av viruset snur om på situasjonen også i USA. Vaksineringen er i gang, men det er ennå et godt stykke igjen før man er i mål.

Ikke minst har den store finanspolitiske pakken (900 milliarder dollar) som ble vedtatt på tampen av fjoråret gitt verdifull støtte til økonomien, og dermed redusert behovet for støtte fra Fed. President Biden har foreslått enda en pakke, på hele 1 900 milliarder dollar. Med et syltynt Demokrat-flertall i ryggen i kongressen er det grunn til å tro at den endelige «ekstrapakken» som tidligst kan vedtas i midten av mars ikke blir fullt så stor som dette.

Men selv om vi tror at Fed vil ende opp med å trappe ned verdipapirkjøpene i løpet av neste år, for så å heve renta forsiktig i de påfølgende årene, tror vi ikke at Fed er der nå. Til det er usikkerheten knyttet til både smittesituasjon og finanspolitiske pakker for stor. Det er først utpå høsten, når vi venter at vaksineringen er fullført og smitten er under kontroll, og at både vekst og inflasjon har tatt seg opp, at vi tror at Fed vil begynne å signalisere en exit. Det tror vi vil føre til at dollaren henter seg inn og til at langrentene trekker opp. Om ett år venter vi at EURUSD ligger på rundt 1,20, og at den amerikanske tiårs swaprenta er oppe i 1,75 prosent, om lag 65 basispunkter høyere enn i dag. Den norske tiårsrenta vil trolig ta følge oppover, slik den ofte gjør med sin amerikanske kollega.

ECB er definitivt langt unna innstramningsmodus. Den gjenstridige smittebølgen, og frykten for de muterte variantene, har ført til stadige forlengelser og forsterkelser av restriksjoner i eurosonens medlemsland. Antall tilfeller øker sterkt i Spania, og er også økende i Frankrike. I Italia og Tyskland er det nedgang, men langt fra like tydelig som myndighetene hadde håpet på. Vaksineringen går tregere, og støter på motgang i form av leveranseforsinkelser. Eurosonens økonomi ligger an til å falle for andre kvartal på rad i starten av 2021, og inflasjonen er svært lav. I ettermiddag er ECBs sjeføkonom Phillip Lane en av paneldeltakerne på en diskusjon om sentralbankens strategigjennomgang, som etter planen skal legges i andre halvår av 2021. Her vil nok markedene lete nøye etter politikksignaler.

Fortsatt gir rammen for det vedtatte verdipapirkjøpsprogrammet PEPP (1850 milliarder euro) rikelig rom for ECB til å øke kjøpene i perioder det er behov for det. At italienske statsrenter ikke har steget som følge av nok en runde med politisk turbulens i år, skyldes nok at ECB har grepet inn for å hindre det, og ikke minst at markedet dessuten forventer en slik inngripen. Landet står nå uten statsminister, etter at Giuseppe Conte trakk seg mandag.

Den norske krona har vært på en berg-og-dalbane i løpet av det siste døgnet, med opp- og nedturer i takt med skiftende signaler fra den amerikanske børsen. EURNOK steg med fire øre til 10,44 da fremtidsindeksen for S&P500 indikerte fall i går, for så å snu nedover igjen og trekke ned til 10,35 da risikosentimentet igjen bedret seg og børsene åpnet i pluss i USA. I løpet av dagen trakk sistnevnte ned igjen, og endte litt lavere enn dagen før. EURNOK noteres i øyeblikket til 10,40, det samme nivået som i går morges.