Fed-referat dempet børsfall

Amerikanske aksjer åpnet ned i går, men steg noe etter at Feds møtereferat ble publisert. I møtereferatet fremgikk det at komitemedlemmene var enige om nødvendigheten av å heve rentene, men at de var klar over risikoen av å heve for mye og for fort. På et tidspunkt, mente medlemmene, vil det bli nødvendig å dempe takten i renteøkningene og vurdere den akkumulerte effekten av renteøkningene på den økonomiske aktiviteten og inflasjonen.

Fed var bekymret for at de pengepolitiske innstrammingene skal gå for langt. Medlemmene mente likevel at inflasjonen var uakseptabelt høy og at den er bredt basert. Videre var det enighet om at renten må opp over et nøytralt nivå. Litt mindre haukete toner fra Fed var likevel ikke nok til å snu S&P 500, som falt av mot slutten av dagen og endte ned med 0,7 prosent. 10-års amerikansk statsrente steg med nesten 5 basispunkter. 2-årsrenten steg med mer enn 10 basispunkter før den falt mot slutten av dagen og endte opp lite endret fra i går morges.

Fallende norsk forbrukertillit

Den norske forbrukertilliten falt videre i tredje kvartal til et rekordlavt nivå på -26.8. Forventingene til fremtidig forbruk falt for nesten alle undergrupper. Ofte er det slik at forventingene til egen økonomi holder seg oppe, men forventningene til landes økonomi faller. Nå falt forventningene til egen økonomi klart mest. Også forventningene til den finansielle situasjonen er kraftig svekket. Det er naturlig å tolke fallet i tilliten som en følge av den høye inflasjonen og utsiktene til økte renter. Det lover ikke så godt for forbruket i tiden fremover.

Nasjonalregnskapstall og styringsrente

I dag er det flere viktige norske begivenheter. Allerede kl 8 legger SSB frem nasjonalregnskapstall for andre kvartal. Det er ventet en vekst på 0,7 prosent fra første kvartal, blant annet som en følge av gjeninnhentning etter fallet i første kvartal. Kl 10 vil Norges Bank fortelle om renten heves med 25 eller 50 basispunkter. Norges Bank mente i juni at 25bp var mest sannsynlig, men høye inflasjonstall, litt nedgang i arbeidsledigheten og økte renter ute har gjort at markedene (og vi) tror på en heving på 50 bp til en rente på 1,75 prosent. Renten vil da være på et nøytralt nivå.

Oljefondet falt i andre kvartal

Oljefondet falt i verdi i første halvår, men de løpende inntektene har vært høye. Siden starten av juli har særlig gassprisene steget. Og terminprisene tyder på ytterligere oppgang resten av året. I utgangspunktet skal en slik økning i statens olje- og gassinntekter overføres til oljefondet, mens den innenlandske bruken av inntektene er bestemt gjennom budsjettvedtak for det oljekorrigerte underskuddet. Selv om de høyere inntektene skal føres over til oljefondet, vil de likevel kunne påvirke deler av norsk økonomi.

Stress i pengemarkedet og økte renter

Den sterkere inntektsøkningen kan føre til stress i pengemarkedet og økte renter. En god del av oppgangen i inntektene tilfaller staten i form av skattebetalinger. Skattemyndighetene la sent i juni frem hvor mye skatt petroleumsselskapene skal betale gjennom andre halvår. Nå ligger det an til at dette beløpet er for lavt og en del selskaper vil trolig betale inn ekstra skatt i oktober for å unngå kostnadene ved restskatt. Dette var tilfellet også i oktober i fjor. Skattebetalingene trekker likviditet ut av pengemarkedet. Normalt vil Norges Bank kompensere for dette med å legge ut F-lån til bankene. Størrelsen på betalingene i år ser ut til å bli i området 200-250 milliarder kroner, om lag det dobbelte av utskrevet skatt for oktober, jf. gårsdagens kommentar fra Magne Østnor.

Et slikt beløp vil trekke den strukturelle likviditeten kraftig ned i oktober og det kan bli et problem for bankene å stille nok sikkerhet for F-lånene som Norges Bank tilbyr. Dessuten er det flere aktører i pengemarkedet som ikke har tilgang til F-lån. En konsekvens kan bli høyt stress i pengemarkedet, med økte påslag i pengemarkedsrenten. I mars, da den strukturelle likviditeten falt med om lag 100 milliarder kroner, steg påslaget til rundt 60 basispunkter. Den siste tiden har påslaget ligget rundt 25 basispunkter. En eventuell økning i påslaget vil kunne komme i en periode der også styringsrenten stiger markert.

Høye gasspriser driver for sterkere krone

De høye gassprisene er en driver for en sterkere krone. Petroleumsselskapene vil normalt kjøpe kroner løpende for skattebetalinger, for å unngå valutarisiko. Norges Bank på sin side tilfører markedet kroner gjennom sine daglige valutakjøp. Norges Bank har derimot ikke oppjustert kjøpene i tråd med oppgangen i gassprisene. Dermed er nettoeffekten av disse transaksjonene en økende etterspørsel etter kroner. Dette vil kunne snu når Norges Bank oppjusterer de daglige valutakjøpene, men det er usikkert når en slik endring vil finne sted

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.