Fed rullet ut en ny stor kanon

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

I USA falt aksjemarkedene i går, med S&P 500 ned med 1,6 prosent. Svekkelsen i USA kom litt ut i sesjonen og påvirket ikke det europeiske markedet som endte med en oppgang.

I Asia i dag er japanske Nikkei 225 ned med om lag 2,7 prosent. Dagens Tankan-rapport viser svekket aktivitet i japansk industri i første kvartal, men ikke fullt så ille som analytikerne i gjennomsnitt hadde ventet. PMI for industrien i mars ble lite endret fra de foreløpige tallene som kom forrige uke. EURNOK har falt med 1,1 prosent det siste døgnet. Tremåneders Nibor er lite endret i løpet av den siste uken til tross for en stadig økning i likviditetspremiene for dollar. Det er fortsatt høy etterspørsel etter dollarlikviditet og vanskelige markeder, men de funger nok litt bedre nå enn tidligere i mars.

Fed tar større ansvar

Som nevnt lanserte den amerikanske sentralbanken i går en midlertidig lånefasilitet for å tilby dollar som går lenger enn tidligere programmer. Den er rettet mot utenlandske og internasjonale sentralbanker (foreign and international monetary authorities – FIMA) og er en repo-fasilitet. Det betyr at en sentralbank med konto i Fed vil få tilgang til dollar ved å selge amerikanske statsobligasjoner til Fed med en gjenkjøpsavtale. Kostnadene for en slik tilgang til dollar er innskuddsrenten i Fed pluss et påslag på 0,25 prosentpoeng.

Den amerikanske sentralbanken tar med dette et større ansvar for å være en global sentralbank. I forhold til swapavtalene som ble lansert tidligere, treffer det nye tiltaket langt flere land og antas å bli viktig for mange fremvoksende økonomier. Blant disse er det mange som har tatt opp stor dollarbasert gjeld, blant annet for å finansiere realinvesteringer. Kraftig fall i eksporten fra disse landene som følge av koronatiltakene, og økte kredittpremier har økt etterspørselen etter dollar. Nå får disse landene mulighet til å skaffe dollar uten å måtte selge aktiva til brannsalgspriser.

Ønsker å stabilisere handelen

Men Fed er nok vel så opptatt av å unngå at andre land lemper ut amerikanske statspapirer for å få dollar. I løpet av mars har vi nettopp sett at kursen på amerikanske statspapirer har falt og at rentene dermed har steget. Fed ønsker å stabilisere handelen i dette markedet slik at de kvantitative lettelsene kan gi ønskede utslag i lange renter. Det kan se ut til at tiltaket allerede har hatt en viss effekt. I alle falle har renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner trukket ned i løpet av natten.

Oppdaterte anslag på hva dette vil koste Norge 

I går la regjeringen fram oppdaterte anslag på kostnadspakkene i forbindelse med koronatiltakene. Sist fredag ble det lagt fram anslag som viste en svekkelse av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet med 135 milliarder kroner. Samme dag ble det foreslått en form for kontantstøtte til bedriftene som ikke var med i beregningene, og departementet viste også til at en kompensasjon til kommunene ikke var kostnadsberegnet. Til sammen vil disse to postene svekke budsjettet med om lag 60 milliarder kroner.

I tillegg har departementet justert litt på anslagene for øvrig. Oppstillingen nå viser at de økonomiske tiltakene som er foreslått svekker budsjettbalansen med 76,8 milliarder kroner i 2020. I tillegg kommer en svekkelse som følge av automatiske stabilisatorer på 59 milliarder kroner. Slike automatiske stabilisatorer omfatter svikt i skatte- og avgiftsinnbetalinger, økte utgifter til ledighetstrygd og økte utgifter til sykepenger. Samlet svekkes dermed budsjettbalansen med nær 196 milliarder kroner ifølge departementets anslag.

I tillegg kommer utvidede lånerammer og garantier. Av budsjettsvekkelsen på 196 milliarder kroner kan nærmere 160 milliarder henføres til kompensasjonsordninger. Ifølge Finansdepartementets beregninger kompenserer nå staten i makro for det aller meste av inntektsbortfallet i privat sektor, og det kan til og med være en viss overkompensering.

Anslagene er basert på at restriksjonene varer i to måneder

Anslagene er basert på at de strenge restriksjonene varer i to måneder og at det skjer en gradvis lettelse etter dette. Dersom den akutte situasjonen forlenges utover det som er forutsatt vil kompensasjonsordningene svekke budsjettet med anslagsvis 57 milliarder kroner per måned. Ifølge Finansdepartementet svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen i 2020 tilsvarende 6,6 prosent av fastlands-BNP, og departementet anslår grovt den finanspolitiske impulsen til å øke med 4,8 pp av fastlands-BNP som følge av de tiltakene. De automatiske stabilisatorene øker impulsen med anslagsvis 1,9 prosentpoeng

Moderat avvik fra handlingsregelen

For å finansiere de økte kostnadene vil uttaket fra pensjonsfondet øke med 1,4 prosentpoeng til om lag 3,9 prosent. Dette må sies å være et moderat avvik fra handlingsregelen om over tid å bruke 3 prosent av fondet over statsbudsjettet. Det økte trekket fra pensjonsfondet medfører at Norges Bank må veksle et større beløp til kroner. Tidligere i mars varslet Norges Bank at den vil øke de daglige kronekjøpene fra 500 millioner kroner per dag til 1600 MNOK/d. I går ble dette oppjustert ytterligere til 2000 MNOK/dag.