Morgenrapport fra DNB Markets, 7. juli 2022

Fed var svært bekymret på juni-møtet

Referatet fra Feds rentemøte i juni viste, ikke uventet, at komiteen var svært bekymret for den høye inflasjonen.

FED: - Vi og markedet venter fortsatt at Fed vil heve med nye 75bp. på møtet 27. juli, skriver Knut A. Magnussen. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 07. jul. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Og, for at inflasjonen kunne stige videre. Ifølge FOMC var det oppsiderisiko for inflasjonen knyttet til flaskehalser i verdikjedene, økende energi og råvarepriser. På den annen siden var FOMC også bekymret for at den økonomiske veksten ville kunne bli svakere enn ventet fremover, både som følge av strammere finansielle betingelser og større negative effekter av Ukraina-krigen og nye nedstengninger i Kina. Vi og markedet venter fortsatt at Fed vil heve med nye 75bp. på møtet 27. juli. Flere forhold har imidlertid endret seg i det siste, både i retning av svakere vekstutsikter og noe mindre inflasjonspress. Tallene for arbeidsmarked og inflasjon den kommende uka vil trolig bestemme om det blir heving på 75bp. eller 50bp.

Råvareprisene har falt markert den siste tiden. Det gjelder ikke bare oljeprisen, men også prisene på metaller (som har vært i nedgang siden april) og prisene på landbruksvarer. Sistnevnte er nå lavere enn de var forut for krigsutbruddet i Ukraina, og hveteprisen er nede på nivået fra midten av februar. Råvareprisene faller antakelig som følge av svekkede vekstutsikter og frykt for et mer markert tilbakeslag. Lavere råvarepriser kan være positivt for økonomiene fremover, fordi det vil bidra til å få inflasjonen ned. Nedgang i fraktkostnader og kortere leveringstider ser også ut til å kunne bidra til å dempe inflasjonspresset fremover.   

Gårsdagens amerikanske nøkkeltall viser fortsatt aktivitetsvekst og sterkt press i arbeidsmarkedet. ISM for tjenestesektoren svekket seg noe i juni, men ligger fortsatt på solide 55,3 (en indeks over 50 betyr ekspansjon. Antall ledige jobber falt en del i mai (etter nedgang også i april), men ligger fortsatt på skyhøye 11,2 millioner. I morgen kommer arbeidsmarkedstallene for juni, som ventes å vise stabil ledighet og noe lavere oppgang i sysselsettingen. 

Europeiske aksjemarkeder hadde en god dag i går og Stoxx60 steg med 1,9 prosent. Oppgangen reverserte dermed nesten hele tirsdagens fall på 2,1 prosent, som bl.a. var forårsaket av faren for at streiken i Nordsjøen ville ramme gassleveransene til Europa. Oslo børs noterte derimot en nedgang på 0,8 prosent i går etter en markert nedgang i oljeprisen. Amerikanske børser økte moderat (0,2-0,4 prosent) på onsdag. Den amerikanske tiåringen var i går nede i 2,75 prosent før den steg markert og endte dagen på 2,92 prosent. Dollaren fortsetter å styrke seg (se gårsdagens morgenrapport) og EURUSD har nå trukket videre ned mot 1,02.

Den svenske BNP-indikatoren viste en mye sterkere utvikling i mai enn ventet. BNP-Indikatoren steg med 0,7 prosent, mens det kun var ventet en oppgang på 0,2 prosent. I tillegg ble april-tallet revidert opp fra -0,2 prosent til 0,1 prosent. Det publiseres ikke detaljer på månedsvis BNP, men tall for forbruk (som ble publisert samtidig) viste også en solid utvikling. Solide utvikling i økonomien bør antakelig gjøre det enkelt for Riksbanken å fortsette å sette renten opp som planlagt fremover. Les gjerne mer i Oddmunds kommentar her.   

I eurosonen steg detaljomsetningen med 0,2 prosent i mai. Utfallet var dermed svakere enn ventet og følger etter et kraftig fall i april. Vareforbruket tynges nok både av at konsumet av tjenester er på vei tilbake, men også av svak forbrukertillit, høy inflasjon og mye usikkerhet. I dag publiserer ECB sitt referat fra rentemøtet i juli. Normalt byr referatet på mindre konkret informasjon enn Fed sine referater, men like fullt vil nok dette bli saumfart for nye nyanser i vurderingene.   

I Storbritannia er det stadig flere av regjeringsmedlemmene som trekker seg. Statsminister Boris Johnson fremstår dermed som en stadig mer svekket regjeringsleder. Dette er ikke så overraskende gitt den store motstanden mot han i mistillitsavstemningen i juni. Johnson kan formelt ikke avsettes det kommende året, men partiet ønsker nå å endre denne regelen. Uansett han velge å trekke seg hvis tungvekterne i partiet også går mot han. Labour leder nå klart over de konservative på meningsmålingene, men det er lenge til neste valg (må holdes senest tidlig i 2025), så de konservative vil beholde makten selv om Johnson trekker seg.